Stemmer som står for en grenseløs seksuell utfoldelse slippes inn i barnehager og skoler. De som står for naturlig seksualliv vises bort

– Vi vet at det å ha en mor og en far er avgjørende viktig for barnets utvikling, dets identitet, dets kjønnsidentitet, heter det i Bjørn Olaf Skauens innlegg.

– Vi vet at det å ha en mor og en far er avgjørende viktig for barnets utvikling, dets identitet, dets kjønnsidentitet, heter det i Bjørn Olaf Skauens innlegg. Foto:

Av

Bjørn Olaf Skauen er bekymret over hva barnebarna vil møte i barnehage og skole: – For få år siden var mor-far-barn-relasjonen en selvfølge. Slik er det ikke lenger.

DEL

Leserbrev

Jeg er heldig. Jeg har fått barnebarn. Det er ingen selvfølge. Det er heller ingen menneskerett å få barn. Men når jeg selv har fire barn, var sjansen for barnebarn ganske stor. Denne høsten har to av dem begynt på skolen, og en har begynt i barnehage.

Selvsagt unner jeg dem det beste. Fra foreldrene først og fremst. Men nå tenker jeg særlig på barnehage og skole. Hvilke verdier får de her? Hvilke familieverdier får de? Det er mitt fokus nå.

For få år tilbake var mor-far-barn-relasjonen en selvfølge og det naturligste av verden. Selvsagt har mange barn opplevd å miste mor eller far. Men konstellasjonen mor-far-barn sto fast. Sånn er det ikke lenger.

Mange er nettopp offer for den forvirring som har oppstått i kjølvannet av normoppløsningen, ikke minst når det gjelder familien.

Før var det selvsagt at et barn har krav på en mor og en far. FNs barnekonvensjon sier det samme. Vi vet at det å ha en mor og en far er avgjørende viktig for barnets utvikling, dets identitet, dets kjønnsidentitet. Stadig flere tenker ikke slik. Flere kvinner i dag ønsker seg barn, men mange vil ikke ha noen mann. Så blir barnet født, gjerne med sæd fra en ukjent dansk donor. I dag kan også menn få barn, ikke med sin ektefelle eller partner, men med en surrogatmor.

Vi ser programmer på TV, som «Tore på sporet» og «Sporløs», som handler om mennesker som kjemper for å finne sitt opphav, fordi de ikke faller til ro. De leter etter sin egen identitet. Det er utrolig sterkt å se gjenforeningen med far eller mor, der det lykkes.

Nå er det også blitt en utbredt oppfatning at det er opp til barnet selv å bestemme sitt eget kjønn. Sterke stemmer mener dette og etterlyser et tredje kjønn, ikke han eller hun, men «hen». Ikke minst organisasjonen «FRI» står for dette. De står også for en grenseløs seksuell utfoldelse. Disse stemmene slipper nå inn i barnehager og skoler. Mens de som står for naturlig seksualliv mellom mann og kvinne, og barnets rett til en mor og en far, vises bort.

Dette er resultatet av en utbredt individualistisk livsfilosofi der voksne menneskers egoisme råder grunnen. Jeg ønsker ikke at barnebarna mine blir offer for dette i barnehagen og på skolen.

Vi må uansett ha medfølelse med dem som sliter med seg selv i forhold til eget kjønn. Er jeg gutt? Er jeg jente? Hva vil jeg være? De må ikke møtes med avvisning, men med forståelse og hjelp. Mange er nettopp offer for den forvirring som har oppstått i kjølvannet av normoppløsningen, ikke minst når det gjelder familien. Ansatte i barnehage og skole har en stor og krevende oppgave i å favne alle barna, ikke minst de som ikke lever i en trygg mor-far-barn-relasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags