DnB skylder på kundenes nye vaner når de beslutter å legge ned 59 kontorer spredt rundt i Norge, 600 mister jobbene sine. Og vi hører at de gjør dette for å møte en tøffere konkurranse fremover.

Jeg startet som sjuåring i Fredrikstad Spareskillingsbank, jeg kan se for meg den lyse grå skolespareboken min, håndskrevet av frøken på skolen. Denne banken fusjonerte, ble slått sammen og byttet navn opptil flere ganger, og Sparebanken Nor som den lenge het ble til DnB etter siste sammenslåing. Jeg holdt meg i denne banken hele mitt liv, gjennom hele min yrkeskarrière, gjennom alle år da jeg drev min leiegård i byen, en gård som ble omdannet til sameie i 2004.

Jeg trodde at kundene var viktige for en bank, og at det er som gir banken inntekter.

Hele tiden brukte jeg banken, og min dyktige rådgiver/ saksbehandler der var i alle år Birgit Walther. Aldri hadde jeg en betalingsanmerkning. Alltid var jeg lojal mot min bank. Hadde ikke lyst til å bytte bank, selv om vi gjennom media var oppfordret til det.

I desember 2013, kunde i DnB i 68 år, skulle jeg dele opp min store leilighet i to, og bygge om underetasjen til å bli egen bolig, og jeg skulle selge 1. etasje, som jeg da bebodde, for å møte en alderdom med en litt enklere bolig.

Jeg gikk til banken (DnB).   Min gjennom alle år trofaste saksbehandler hadde da gått av med pensjon, jeg hadde fått en ny, som jeg knapt hadde hilst på, hun var sykemeldt og jeg fikk avtale med en mann jeg aldri hadde sett tidligere. Jeg hadde alle papirer i orden, anbud fra samtlige håndverkere, arkitektbeskrivelser, god sikkerhet etc. Jeg skulle bare ha et lån, som skulle tilbakebetales straks jeg var ferdig og hadde solgt min 1. etasje. Jeg var jo sikker på at det bare var en formalitet. – Et slags mellomlån mellom kjøp og salg av bolig)

I DnB møtte jeg en arrogant person med stor flippover, (den følte jeg var viktig for han, og han skulle forklare meg at dette kom til å bli mye dyrere, og jeg skjønte fort at han ikke ville gi meg noe lån. Jeg hadde gitt han mye papirer i saken, og de beholdt han da jeg gikk. Da jeg dagen etter kom for å hente mine papirer sa han: Dette var nok riktig avgjørelse.

Dagen etter gikk jeg til Sparebank1, Kråkerøy, og sa at jeg ønsket å bytte bank, og at jeg trengte et lån til å bygge en egen leilighet i underetasjen i gården, og forklarte hele min sak, faste anbud fra samtlige håndverkere, og at lånet skulle tilbakebetales straks jeg solgte min leilighet i 1. etasje. 

En veldig hyggelig saksbehandler i Sparebank1, Line Friberg, kunne straks gi meg lovnad om lån. Og konti ble da opprettet, slik at fra denne dag var jeg kunde i Sparebank1 Østfold/Akershus,desember 2013. Jeg hadde aldri vært i denne banken tidligere, så hun kjente ikke meg fra før.

På ettermiddagen samme dag ringte hun hjem til meg, kunne bare bekrefte det hun allerede hadde sagt, at jeg kom til å få lån der. Hun skulle ordne med alle papirer og avslutte mine konti i DnB. Noen dager senere kom kopi av kredittopplysninger til meg, som bare bekreftet at det ikke var noen risiko å gi meg lån. 

Lånet begynte å løpe straks jeg trengte det til håndverksregninger, og ved salg av leiligheten sommer 2015 ble lånet nedbetalt. Det tok i underkant av ett år fra jeg startet opp lånet til det ble gjort opp. Og Sparebank1 har sikkert ikke tapt penger på å gi meg dette midlertidige lånet. Nå er jeg kunde i en hyggelig bank, med en dyktig saksbehandler, Line Friberg, som har gitt meg god behandling fra første dag.Og dette lånet kunne ikke DnB gi meg etter 68 års kundeforhold, og uten en eneste betalingsanmerkning.

Det må også nevnes at Dnb – om de hadde gItt meg lån – ville det vært av dyreste lånetype (byggelån?), mens Sparebank1 ga meg en lavere rente!

Jeg forstår ikke hva DnB tenker. Det er tydelig at de ikke bryr seg om kundene sine. Jeg trodde at kundene var viktige for en bank, og at det er som gir banken inntekter.