René Rafshol, vis at du er ordfører for bygda, ikke for Bane Nor

Harald Weel til René Rafshol: «Du som er opptatt av klima, kan ikke oppfordre folk til å kjøre bil til Råde, som så medfører at vi må asfaltere jordene våre istedenfor å dyrke mat på dem.» Nye Råde stasjon blir viktig knutepunkt utenfor byene på den nye Intercity-linjen. Bilde fra dagen stasjon som ble rustet kraftig opp i 2013.

Harald Weel til René Rafshol: «Du som er opptatt av klima, kan ikke oppfordre folk til å kjøre bil til Råde, som så medfører at vi må asfaltere jordene våre istedenfor å dyrke mat på dem.» Nye Råde stasjon blir viktig knutepunkt utenfor byene på den nye Intercity-linjen. Bilde fra dagen stasjon som ble rustet kraftig opp i 2013. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Harald Weel, i Ørmen og Onsøyfjæringens vel argumenter i dette åpne brevet til Råde-ordfører Rene Rafshol imot InterCity-løsningen som gir stor biltrafikk til Råde for at folk tar toget derfra.

DEL

Leserbrev 

Du er ordfører i Råde, du er ordfører for alle politiske partier i Råde, du er hele bygdas ordfører. Du er ikke ordfører for Bane Nor!

Denne gangen gjelder det dobbeltsporet som skal gjennom den flotte bygda vår. Vi er ikke imot en utbygging av jernbanen, men vi ønsker å være med på å bestemme hvor på vår eiendom den skal ligge. Tenk med deg selv at det skal legges en ny sykkel- og gangsti over din tomt. De som sykler med reklame skal ikke komme en gang i timen, men fire ganger per time – i hver retning. Du skal selvfølgelig få noen «hvite» timer om natten. Hvor ville du tillate at den skulle ligge? Ned mot innkjøring og vei som allerede ligger der – eller i hagen mellom huset og epletreet? Hvorfor ville du motsette deg å få den mellom huset og epletreet?

Harald Weel.

Harald Weel.

Det er her vi er nå! Vi har i dag toget i vårt nærmiljø, og merker når togene passerer. Med økt antall avganger i begge retninger og med økt godstrafikk er vi bekymret for økt støy – særlig hvis jernbanen skal bygges vesentlig nærmere boligene våre.

Ørmen og Onsøyfjæringens vel ønsker i første omgang en utvidelse av planområdet fordi:

1. Utvider vi planområdet litt østover, får vi anledning til å legge stasjonen nærmere Karlshus, noe som er et ønske for mange. Vi står da friere i valget av hvor jernbanen skal legges.

2. Vi får mulighet til å unngå rasering av landets flotteste kulturlandskap, som det står skrevet i boka «Rådes eldste historie». Ønsker dere nå å ødelegge dette flotte kulturlandskapet vi har i Råde med bruer og dype skjæringer langs hele Råde sletta og langsmed sentrum? Dette anlegget kan vel bygges på en mer skånsom måte gjennom bygda vår.

3. Vi sparer rasering av flere hundre mål matjord, kanskje nærmere 1.000 mål kan komme ut av drift på grunn av vanskelig arrondering og for små og ulønnsomme jorder. Kravet om lønnsomhet i landbruket har økt voldsomt de siste årene, og med foreslått jernbane får vi et nytt slag i ansiktet. Husk at mye av arealene som ligger innenfor planområdet er flott grønnsaksjord. Vi bor i klimasone 1, det er med andre ord ikke bare jorda som er så viktig, men at den ligger i landets beste klima for matproduksjon. Planområdet omfatter 2.500 mål i Råde og 2.500 mål i Fredrikstad.

4. Vi må ha tilføringsveier fra Strømnes til Kihl og i Ørmen. Hvor denne skal tilknyttes Rv 110 er uvisst i dag. Tilføringsveier for dem som bor vest for traseen må få samme funksjon som Rv 110 har i dag. Dette innebærer trafikk i begge retninger av lastebiler, tømmerbiler, landbruksmaskiner, skolebusser, utrykningskjøretøyer m.m. Veien må være bred nok for møtende trafikk av store kjøretøy. Altså en vei med høy standard. Tilføringsveier vil påføre kommunen økte utgifter til sandstrøing og snøbrøyting. Vedlikeholdsutgifter kan bli betydelig.

5. Skoleskyssordningen har siden sentraliseringen av barneskolen vært slik at alle skolebarn fra Reklingsholm til Strømnes har hatt fri skoleskyss. Vi forutsetter at fremføringen av ny jernbanetrasé ikke skal medføre dårligere tilbud til barn som bor langs strekningen. Rent praktisk vil dette medføre at kommunen må sørge for at skolebussen også trafikkerer tilføringsveier Strømnes–Kihl i tillegg til RV 110.

6. Bussrutene mellom Fredrikstad og Moss, og Fredrikstad og Oslo går langs Rv 110 og har passasjerer fra begge sider av veien, men flest fra vestsiden. For at alle skal få samme tilbud, må det også her kjøres dobbelt. Det samme gjelder renovasjon og post, skoleskyss til videregående og rutegående busser m.m.

Vår velforening er ikke imot å modernisere jernbanen, men vi er imot disse voldsomme inngrepene i vår natur og matproduksjon så lenge det finnes alternativer.

Planområdet vi ønsker, har du fått tidligere, men det går i hovedsak ut på å følge gammel trase øst for Rv 110. Vi håper du er ordfører for oss og ikke for BaneNor akkurat nå.

BaneNor liker ikke at vi snakker om våre ønsker. Alt er galt og «dette går ikke» har vi hørt tidligere. Men sannheten er at det var Jernbaneverket som tegnet dette alternativet i 1997 for oss. Maskinen som tegnet hadde alle nødvendige grunnopplysninger. Ingeniøren som hjalp oss sa at det ikke var tvil om at resultatet var gjennomførbart og pålitelig.

Da banen ble bygget i 1879, var reisetiden mellom Fredrikstad og Oslo på «bare» 3 timer. Dette var store fremskritt for samfunnet vårt. På grunn av en utrolig teknisk utvikling kjører vi i dag på samme trase, men reisetiden er forkortet med 2/3 deler, altså til én time.

Alle tror fortsatt på stor teknisk utvikling og det vil si at reisetiden om noen år kan komme ned i 30 minutter på samme trasé. Vår velforening er ikke imot å modernisere jernbanen, men vi er imot disse voldsomme inngrepene i vår natur og matproduksjon så lenge det finnes alternativer.

28. mars hadde BaneNor åpent kontor i Råde. Her ble vi informert om at det ikke skulle bygges parkeringsplasser ved stasjonene i byene. Dette ga oss nye perspektiver å tenke på. De sa videre at «når folk satt bak rattet, kunne de like gjerne kjøre til Råde, Rygge eller Son.» Grønnsaksjorden i Råde er nok billigere enn de parkeringsplassene Fredrikstad kommune solgte til Obos, like ved stasjonen for noen år siden. Dette gjør vondt i hjerterota!

Da BaneNor skulle forsvare IC sporet i 2015, var poenget med IC-valget at toget måtte gå der folkene bor. Det er anslagsvis ti prosent av de reisende fra byene som bor i gå- og sykkelavstand fra stasjonen. Nå blir folket oppfordret til å kjøre til Råde, Rygge eller Son. Poenget med IC traseen er altså borte. La det gamle sporet ligge som det gjør – og bruk det som et IC spor!

I dag koster en billett ca. to kr/km. Traseen Fredrikstad/Sarpsborg blir 20 kilometer lenger enn nødvendig hver vei. Altså 80 kroner per person for reisende fra Sarpsborg og Halden. I tillegg kommer godset som skal over på bane. BaneNor får med andre ord et meget dårlig utgangspunkt, når de må transportere godset 20 kilometer lenger enn konkurrentene. Disse 20 kilometrene blir dyre å drifte og dyre å bygge. EU skal ha investert 28. milliarder EURO for å få mer transport over på bane, uten å lykkes.

Langs E6 ligger allerede en nedlagt flyplass, med alle fasiliteter som en stor stasjon trenger. Bruk det nedlagte terminalbygget ved Rygge flyplass som stasjon. Det er 20 kilometer mellom Fredrikstad og Sarpsborg med tettbebygd strøk. Det er 20 kilometer vi ikke trenger å bygge dersom alternativet langs E6 blir valgt. Hvis det blir gjenåpnet flyplass på Rygge, bør dette fint kunne kombineres.

Vi ser i lokalavisene at Ole Haabeth ønsker seg en rask og fornuftig bane til EU og da må vel E6 alternativet være den beste løsningen. Vi får heller finne smarte og gode løsninger for Fredrikstad by som ikke ødelegger så mye som dagens planer.

Vi ber om at dere folkevalgte følger opp deres ansvar, med å forvalte pengene «våre», på best mulig måte, for flest mulig. Du som er opptatt av klima, kan ikke oppfordre folk til å kjøre bil til Råde, som så medfører at vi må asfaltere jordene våre istedenfor å dyrke mat på dem.

Så lokalpolitikere: Det er nå det gjelder – og det er nå dere kan bruke innflytelsen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags