Intercity-prosjektet er utgått på dato, snakket om miljø er spill for galleriet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Behovet for korteste og raskeste bane gjelder mellom byene innenlands, men i enda større grad til og fra kontinentet. I denne situasjonen er det en miljøsynd at utenlandstrafikken ikke er tatt hensyn til i IC-prosjektet, skriver Johannes Thue.

DEL

Leserbrev 

I Aftenposten 15. august tar Peter Butenschøn et oppgjør med politikerne og Bane Nor om de strategier og planprosesser som ligger bak dagens jernbanepolitikk. Han stiller berettigede spørsmål om hvem det er som har ansvar for, og tar hensyn til, helheten.

Han sier at de fordeler et forbedret togtilbud gir reisende mer enn oppveies av miljømessige ødeleggelser av bystrukturen. Det er ikke tatt hensyn til konsekvensene av at tog med høyere hastighet, kapasitet og frekvens møter etablert bebyggelse og stasjonsområder. Som arkitekt og byplanrådgiver er dette Butenschøns fagområde.

Han motsier påstanden om at jernbanestasjonen må ligge i sentrum av hensyn til byutviklingen. Når Bane Nor advarer mot å legge stasjonen utenfor bykjernene, mangler de faktagrunnlag. De sier at stasjon utenfor sentrum vil føre til at det vokser frem et nytt bysentrum rundt stasjonen. Dette er historisk en uriktig konklusjon.

Både i Moss, Hønefoss, Larvik, Fredrikstad og Sarpsborg ligger stasjonene utenfor bysentrum. Hvorfor har ikke den påståtte effekt slått ut i disse byene på over hundre år? Dessuten ser her Bane Nor bort fra at plan- og bygningsloven gjelder i alle kommuner.

Bane Nors forretningsstrategi er ikke rettet inn mot optimal økonomi i bygging og drift av jernbanen. De er mer opptatt av å bygge leiligheter i sentrum på grunn som i tidligere tider var stilt til jernbanens disposisjon. Slik trekker en statsbedrift milliardverdier ut av lokalsamfunnene.

Når under 13 prosent av byens befolkning bruker banen daglig, blir det galt at hensynet til en så liten gruppe skal overkjøre alle andre hensyn.

Butenschøn påviser også at jernbanens betydning og stasjonens plassering er overdrevet. 85 – 90 prosent av byens aktivitet, inklusive reiser mellom bolig og arbeid, handel og rekreasjon berøres ikke av jernbanen. Han tar utgangspunkt i Hamar der jernbanen, mot folks vilje, vil lage en buffer mellom byen og Mjøsa. Denne består både av selve banen og av nye bygg som Bane Nor vil bygge for salg. Når under 13 prosent av byens befolkning bruker banen daglig, blir det galt at hensynet til en så liten gruppe skal overkjøre alle andre hensyn.

Det er mange år siden Jernbaneverket solgte inn ideen om gigantisk byutvikling rundt stasjonene til lokalpolitikerne som svelget agnet med søkke og snøre, men hva har skjedd i mellomtiden? «Miljø» er blitt et begrep man ikke kommer utenom i dagens politikk, men hvordan brukes det? Hensynet til miljøet blir brukt både for å sementere de gamle vedtak om stasjon i sentrum og for å forsvare vedtak om sentralisering og fortetting.

Det er nå flere både i fagmiljøet og politikken som betviler riktigheten av dette. At kortere avstander bidrar til at flere kan gå eller sykle er bra for helsa, men som tiltak mot luftforurensing vil det være utdatert lenge før IC-banen er ferdig. Dette fordi både personbiler og busser da forlengst vil være utslippsfrie. Med andre ord vil man bruke milliardbeløp på å bekjempe et problem som ikke lenger er der når virkemidlene er på plass.

Det som vil bli hengende etter i denne utviklingen er godstransport på vei og flytrafikken, og hva gjør de med det? Oppskriften er nedfelt i Parisavtalen om miljø. Her har vi forpliktet oss til at 1/3 av langtransporten om få år skal over fra vei til bane og båt. I dag er jernbanens andel synkende og er under to prosent.

Da er det både underlig og uakseptabelt at Bane Nor får kjøre videre med et opplegg der godstransporten ikke er med og der bare hensyn til pendling inn mot Oslo fra østlandsbyene er vektlagt. Skal flytrafikken reduseres er det bare et bedre og raskere jernbanenett som kan gi utslag. Da blir det galt at toget skal kjøre omveier for å få stasjonene plassert i sentrum.

Behovet for korteste og raskeste bane gjelder mellom byene innenlands, men i enda større grad til og fra kontinentet. I denne situasjonen er det en miljøsynd at utenlandstrafikken ikke er tatt hensyn til i IC-prosjektet. Altså, Bane Nor jobber med et opplegg som er utgått på dato og alt snakk om miljø blir et spill for galleriet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags