Kan Sarpsborg kobles av Intercity?

Mulige traseer som er beskrevet i høyshastighetsutredningen fra 1992: 1) Alternativ B.1. som med stasjon kun i Sarpsborg, 2) Alternativ B.2. med stasjon på Rolvsøy, i dag kjent som Rett linje. 3) Alternativ B.3.2. som har stasjon i Fredrikstad, krysser Glomma på Rolvsøy og går gjennom Borge og Skjeberg til Halden.

Mulige traseer som er beskrevet i høyshastighetsutredningen fra 1992: 1) Alternativ B.1. som med stasjon kun i Sarpsborg, 2) Alternativ B.2. med stasjon på Rolvsøy, i dag kjent som Rett linje. 3) Alternativ B.3.2. som har stasjon i Fredrikstad, krysser Glomma på Rolvsøy og går gjennom Borge og Skjeberg til Halden. Foto:

Av

Kristoffer Hagen mener holdningen til Sarpsborgs opprørere mot dobbeltspor gjennom byen peker mot en linje som har stasjon i Fredrikstad på grunn av de mange reisende herfra, og deretter krysser Glomma ved Rolvsøy og går mot Halden.

DEL

Kronikk

I Sarpsborg er det nå opprettet to protestpartier, Det rette parti og Sammen for Sarpsborg, som ønsker å stoppe planene om Intercity-dobbeltspor gjennom byen. Det er en reell mulighet for at disse partiene vil få flertall bak kravet om at dobbeltsporet ikke skal gå gjennom byen. Men kan de egentlig komme noen vei med et slikt krav, eller vil de bli overkjørt av staten?

Mange politikere i Sarpsborg har undervurdert hvor stor makt Sarpsborgs ordfører og bystyret egentlig har overfor Bane NOR. Fra andre kommuner på Østlandet har man sett flere maktdemonstrasjoner. Både i Tønsberg og Hamar har bystyrene gått mot Bane NORs anbefaling og krevd utredning av stasjon utenfor sentrum. I begge disse situasjonene har Bane NOR reist innsigelse mot bystyrets vedtak og tapt når departementet behandlet saken.

Departementet gir så å si alltid bystyrene medhold. Statsråden, som leder departementet, ønsker å bli gjenvalgt og er nødt til å respektere folket, og dermed også bystyret som er valgt av folket og representerer folket.

Felles for der bystyret har vunnet over Bane NOR, er at de handler kun om én kommune, én by og én stasjon. Lokalpolitikerne kan i hovedsak kun påvirke sin egen kommune, med unntak av når man er enige over kommunegrensene. Et eksempel på dette var da ordføreren i Fredrikstad sørget for at Råde stasjon ikke ble lagt ned. Da både Halden og Fredrikstad har uttalt at det er viktig at byene forbindes med dobbeltspor, kan ikke Sarpsborg nekte disse byene dette.

Alternativet ligner til forveksling det som ofte omtales som rett linje, men den sentrale forskjellen er at stasjonen blir sentralt plassert i Fredrikstad sentrum og ikke midt i en åker på Rolvsøy.

Det som Sarpsborg derimot kan gjøre, er å kreve dobbeltsporet lagt utenom byen. Noe de faktisk vedtok å kreve utredet i 1997!

En ordfører i Sarpsborg, som visste hvor mye makt han og bystyret hadde, likte ikke dette vedtaket og valgte å si det stikk motsatte da planprosessen for dobbeltsporet ble startet opp i 2011. «Jeg ønsker å få på bordet to utredninger; en som følger dagens trasé og en som kombinerer Intercity og hurtigtog, og i den siste er det beste alternativet helt klart en direkte forbindelse fra Råde til Sarpsborg» sa ordføreren i Sarpsborg til Fredriksstad Blad (11. april 2011). Han fikk det akkurat som han ville.

Med dette fremstøtet fikk han forkastet alle alternativer der dobbeltsporet ikke gikk gjennom Sarpsborg.

Året etter vedtok Sarpsborg bystyre at jernbanestasjonen i Sarpsborg skulle forbli ved Glengshølen og ny ordfører overtok ledervervet. Det hele endte med at en statlig konseptvalgutredning konkluderte med at dobbeltsporet måtte gå gjennom Fredrikstad, da dette er det største markedet for Intercity, og gjennom Sarpsborg, fordi en tidligere ordfører krevde det.

Nå som Sarpsborg ser ut til å returnere til sitt opprinnelige standpunkt, i hvert fall sett utenifra, er det kun ett alternativ som passer inn i nåværende planprosess: Alternativ B3.2 fra Høyhastighetsprosjektet Oslo-Kornsjø (Göteborg) (1992). I dette alternativet var det foreslått at dobbeltsporet gikk gjennom Fredrikstad, og videre på høybru over Glomma ved Rolvsøy, og i rett linje til Skjeberg. I dette forslaget inngikk også en oppgradering av det gamle enkeltsporet fra Rolvsøy til Sarpsborg. Togtilbudet vil dermed deles mellom Sarpsborg og Halden.

Alternativet ligner til forveksling på det som ofte omtales som rett linje, men den sentrale forskjellen er at stasjonen blir sentralt plassert i Fredrikstad sentrum og ikke midt i en åker på Rolvsøy. En tilsvarende løsning er også anbefalt for dobbeltbyene Skien og Porsgrunn. Hovedstasjonen for dobbeltsporet til Sørlandet skal bli i Porsgrunn, mens Skien knyttes til dobbeltsporet med InterCity på et oppgradert enkeltspor.

Alternativ B3.2 medfører også at dobbeltsporet kan bygges, som planlagt, helt frem til Rolvsøy uten at Sarpsborg blir bundet opp til trasévalg gjennom kommunen.

Kristoffer Hagen

  • Student NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Fra Selbak
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags