Store problemer med å bli hørt av politikere og Bane Nor

Ørmen og Onsøyfjæringens vel mener byggingen av ny Råde stasjon med parkeringsplasser er et overgrep mot dyrket jord. Bildet er hentet fra Bane Nors video som viser korridor for strekningen fra Haug til Seut. Nåværende Råde stasjon ses midt på bildet. Det er ikke bestemt hvor på den nye traseen ny stasjon skal bygges.

Ørmen og Onsøyfjæringens vel mener byggingen av ny Råde stasjon med parkeringsplasser er et overgrep mot dyrket jord. Bildet er hentet fra Bane Nors video som viser korridor for strekningen fra Haug til Seut. Nåværende Råde stasjon ses midt på bildet. Det er ikke bestemt hvor på den nye traseen ny stasjon skal bygges. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Hvordan kan politikerne i Råde hjelpe beboerne? spør Ørmen og Onsøyfjæringen vel. De mener at innvendinger mot traseen for nytt dobbeltspor ikke blir hørt.

DEL

Leserbrev 

Ørmen og Onsøyfjæringens vel har arbeidet med dette trasévalget siden 1996. I 1997 gikk Råde herredsstyre inn for å legge sporet i all vesentlig grad over dyrket jord. Strekningen er ni kilometer fra Haug til Høyum (Blåkors) i Onsøy. Velforeningen ble selvfølgelig meget skuffet den gang.

Vi reiste så en tur til Stortinget, la saken frem fra vår side. Stortinget svarte med: «Vi kan ikke velge trasé gjennom Råde og Ørmen, men vi kan knyte igjen pengesekken». Og slik det ble gjort den gang. Begrunnelsen var hensynet til miljøet og kulturlandskapet.

Så får vi i 2015 ny innkalling til møte om at InterCity skal bygges gjennom Østfoldbyene Moss–Fredrikstad–Sarpsborg og Halden. Omtrent samme trasé blir valgt gjennom vårt nærmiljø, ca. ni kilometer vesentlig på dyrket jord. Hva har forandret seg?

BaneNor sier de må ha en anleggsbredde på 50 meter på hver side av sporet, 100 meter totalt. 9.000 meter lang x 100 meter bredt = 900.000 kvadratmeter = 900 dekar. I tillegg til dette får vi tilføringsveiene og det er sterkt tvilsomt om jorden som blir mellom RV 110 og den nye traseen blir brukbart som dyrkingsjord. Tilføringsveiene vil alene kreve mellom 400 og 500 dekar. (Strekningen Strømnes–Kihl er 3.700 meter x 15 meter bred = 455 dekar.)

Ikke alt er dyrkbart av disse 1.400 dekar, men det er 23 næringseiendommer som blir berørt. Noen blir totalt ødelagt, mens andre igjen blir umulig å bo på og drive videre. Husk også at det skal gå åtte tog per time, fire hver vei, og farten skal opp i 250 km/t.

En representant i kommunestyret sa på møtet 11. mai 2017 at det ikke var så farlig å få traseen over eiendommen sin, det hadde skjedd for vedkommende tidligere. Vi kan være enig med vedkommende, for i det nevnte tilfellet ble det nye sporet lagt langs det gamle sporet. Dette er helt greit i vårt tilfelle også, legg det nye sporet langs det gamle, det er det vi også kjemper for! Men i vårt tilfelle skal hele Musangen gamle skolekrets raseres. Det som står skrevet i boken «Rådes eldste historie» er at: «Her ligger noe av landets flotteste kulturlandskap.» Nå skal det raseres.

Det ble også uttrykt på møtet 11. mai i år at noen måtte ta byrdene denne utbyggingen medførte. Dette er vi også ville til, men da må de folkevalgte vise samarbeidsvilje ovenfor oss som blir berørt. Vi ønsker å flytte traseen i all vesentlighet, på egen grunn, på østsiden av RV 110 langs gamle spor og rette ut kurvene så vi får en moderne bane. Da kan vi bli spart for mye. Men for å få til dette, må vi en tur ut over Skinnerflo, som er fredet, i en strekning på 370 meter.

Hvordan kan politikerne i Råde hjelpe beboerne? Kjemp for å få ned hastigheten gjennom bygda vår, slik de har greid i Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Da blir sporet smidigere. Hvorfor skal toget gå i 250 km/t gjennom Råde når hastigheten for resten av sporet til Ski ikke er bygget for slik fart? Tempoet i byene skal også ned i omtrent 100 km/t for tog som ikke skal stoppe, på grunn av kurvaturen (skarpe svinger).

Grunnboringene startet for to år siden, og pågår fortsatt. Vi har gitt høringsinnspill og vært med i «påvirkningsmøter», men ingen innspill fra berørte blir hensyntatt. Det er kun korridoren for hvor banen skal bygges som er vedtatt. Det finnes flere alternativer, og når skal BaneNor vie disse like mye oppmerksomhet i forhold til grunnundersøkelser?

Så har vi parkeringsplassene ved stasjonene. Da InterCity-ideen ble lansert, var poenget at sporet måtte bygges der folk bodde. Et godt slagord for ideen. Så skjer det mest utrolige, skal det ikke bygges parkeringsplasser ved de nye stasjonene i byene. InterCity-ideen har allerede fått en ripe i lakken. Hva er så poenget med å legge sporet der folk bor? Folk bor jo over alt, ikke bare i sentrum. Vi bor i Borge, Torsnes, Skjeberg og Engelsviken osv. Flere må kjøre tvers igjennom byen for å parkere i Råde. Nytt slagord: «De kan kjøre til Råde når de allikevel sitter bak rattet.» Flere fra Sarpsborg kjørere jo til Råde i dag, og de sparer to mil hver vei.

Arealene til ny stasjon i Råde er ikke tatt med i de beregningene som er nevnt tidligere. Vi vet at prisen per kvadratmeter i tettbebygd strøk ligger fra 500 til 1000 kroner per kvadratmeter. Prisen på dyrket jord, ligger langt under disse prisene, selv om de er mer verdt for folket og våre etterkommere. Sett med våre øyne er dette et overgrep mot dyrket jord, med økonomisk bakgrunn (fattet av landets ledende mennesker). Vi har et rikt land, men er fattige på dyrket jord. Kun tre prosent av Norges overflate er jordbruksmark.

For å spare arealene langs Rådesletta lanserte Bane Nor et alternativ A5. Kan strekningen Strømnes–Blåkors gå i tunnel? Vi syntes dette alternativet var meget interessant. Vi ville slippe de dårlige grunnforholdene. Fagfolk hevder også at det er billigere å gå i tunnel, enn å gå i dagen med sporet. Dette fordi grunnforholdene er dårlige, det er varierende høydeforhold med skjæringer og bruer annenhver gang. Tunnelalternativer bør vi se nærmere på.

Så har vi dette med tid. Vi kan ikke «rote» i flere alternativer da dette vil koste «oss» to års utsettelse–hevder politikerne. Nå er Ørmen og Onsøyfjæringens vel holdt på pinebenken siden 1997. Levd i det uvisse, og så skal vi bli møtt med en slik påstand. Det er vi som blir berørt av utbyggingen som må betale den store prisen og miste hjem og næringsgrunnlag for resten av våre liv.

To år er ikke unnskyldning god nok. Det er ikke ingeniørene som mister næringsgrunnlaget og får mindre lønn ved en eventuell utsettelse, det er vi som dyrker denne jorden og våre etterkommere som må lide. Et spørsmål til: Vil vi ha mat nok på bordene i all fremtid? Vi lever i en lite forutsigbar verden.

Mange hus og hjem må rives for å få gjennomført InterCity-ideen. Den må bli enormt kostbar, og et lite fornuftig vedtak. Vi i Ørmen og Onsøyfjæringens vel har store problemer med å bli hørt av både politikere og Bane Nor–men vi vil takke pressen for at de tar imot oss.     

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags