Irrasjonell frykt for jernbaneforsinkelser

Tidsplanen sier ferdig dobbetspor til Seut i 2024. Per Gunnar Øren Jensen mener det ikke er gitt at en ny vurdering og valg av ny trasé for føre til forsinkelse, og at den uansett vil være marginal.  Illustrasjon: Bane NOR

Tidsplanen sier ferdig dobbetspor til Seut i 2024. Per Gunnar Øren Jensen mener det ikke er gitt at en ny vurdering og valg av ny trasé for føre til forsinkelse, og at den uansett vil være marginal. Illustrasjon: Bane NOR

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Å be om en ny vurdering – i håp om å finne en bedre og mer fremtidsrettet løsning – KAN føre til en forsinkelse. Men i et fremtidsperspektiv vil denne forsinkelsen være marginal, skriver Per Gunnar Øen Jensen om InterCity-utbyggingen.

DEL

Leserbrev

Faren for forsinkelser brukes ofte som argument mot å gjennomføre nye traséutredninger. At forsinkelser kan oppstå er åpenbart, men er det noen rasjonell grunn til å frykte dette?

Jernbanetraseen gjennom Østfold ble i praksis bestemt flere år før Bane Nors konseptvalgutredning (KVU) i 2011/2012 og den påfølgende høringsrunden. I 2010 ble budskapet presentert for departementene og stortingsrepresentantene: «Østfold har bestemt seg og står sammen - dobbeltspor til Halden gjennom byene.» At en rekke organisasjoner i Østfold som ikke hadde vært med på beslutningen, likevel ble tatt til inntekt for standpunktet, er en annen historie.

Selvsagt har det helt fra begynnelsen vært uenighet om hvilke konsepter og traseer som skulle velges. Men hva var motargumentene fra det politiske flertallet? Vi fikk høre at «det er bestemt, vi vil ikke ha omkamp, det er for sent, og endringer vil føre til forsinkelser.» Høres dette kjent ut? Virkelige argumenter til fordel for det valgte konseptet, var like sjeldne da som nå.

Ville det ha ført til forsinkelse av utbyggingen hvis man valgte et annet konsept i 2007 eller 2010? Neppe. Hva med 2013? Det ville nok heller ikke ha gjort noen forskjell.

Påstanden om at endringer ville skape forsinkelser, var med andre ord gal. Likevel lever påstanden i dag i beste velgående.

Så på hvilket tidspunkt gikk påstanden fra å være gal til å plutselig være riktig? I 2013? I 2015? Eller var det kanskje en gang nå i sommer? Det beste for både debatten og jernbaneutbyggingen ville trolig være å legge vekk forsinkelsesargumentet for godt.

Vi skal bygge en jernbaneløsning som antakelig fortsatt vil være i drift om 100-150 år. Det er ikke vi, men våre etterkommere som skal bruke løsningen over det lengste tidsrommet. Dermed er det også dem vi bygger for, ikke først og fremst oss selv.

Å be om en ny vurdering – i håp om å finne en bedre og mer fremtidsrettet løsning – KAN føre til en forsinkelse. Men i et fremtidsperspektiv vil denne forsinkelsen være marginal. Det er heller ikke gitt at en ny vurdering og eventuelt valg av en annen løsning, vil føre til noen forsinkelse overhodet. Og er det byggestart eller byggeslutt som er det vesentlige?

Med klar adresse til østfoldpolitikerne, uttalte samferdselsminister Solvik-Olsen i juli 2016 følgende: «Staten vil være opptatt av kostnader og nytte ved de ulike løsninger som vurderes. Dersom lokalpolitikerne finner løsninger som kutter kostnader, så styrker det finansieringen av prosjektet.» Gode og gjennomtenkte løsninger vil naturlig nok være enklest for Stortinget å gi sin tilslutning til.

InterCity-utbyggingen er vår tids største samferdselsprosjekt. Fellesskapet skal bruke mer enn 100 milliarder på å bygge et miljøvennlig og konkurransedyktig transportalternativ med høy kapasitet og pålitelighet. Da er det rett og slett ikke rasjonelt å risikere å velge en middelmådig løsning på grunn av frykt for en ubetydelig forsinkelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags