Gå til sidens hovedinnhold

Nisselue, trollkapitalisme og avgifter i debatten om Rygge

Artikkelen er over 6 år gammel

Ryanair står for en usolidarisk kapitalisme, mener miljøtrioen blant Fredrikstad-politikerne, Henning Aall, Lino Lubiana og Trond Svandal.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange skriver om Rygge, arbeidsplasser og avgift, men med nisselue og grøtskje i øyet. Vi deler sorgen med vel alle lokalpolitikere i Østfold, over tap av arbeidsplasser, av reisetilbud og av attraktivitet som region, om Rygge legges ned. Vi har også snakket med våre fylkes- og sentralpolitikere om det.

Personlig er vi optimister og tror høringen vil vise ansvarlige, sentrale politikere om flyseteavgiften bør utsettes noe eller om det finnes en annen midlertidig lokal løsning – midlertidig fordi vi tror en næringsmodell med ett selskap alene på Rygge i lengden uansett er for sårbart.

Nyttårsønsket er likevel at nisselua må av og at grøtskjea også brukes på de store rottene og ikke bare på små, lokale grønne mus.

Vi forstår ikke kritikken mot en avgift på 88 grønne kroner, mindre enn én øl. Vi ser flyseteavgiften som en miljø, olje- og fossilt brenselsavgift. Vi kan være enige i at avgiften er for liten. Men den er symbolsk viktig. Den som bidrar til bil-, røk- eller alkoholskader må selv betale. Det skjer ved pigou-avgifter etter økonomen Arthur Cecil Pigou, som allerede i 1920 mente fabrikker måtte betale for forurensning.

Vi vil med klimamøtet i Paris nylig nå nye klimamål. Flynæringen og de som flyr må også være med å betale. Det er ikke en lite gjennomtenkt tulleavgift, Ap og Svein Roald Hansen, men et godt klimafremmende insentiv. Selv som fiskalskatt ville den vært samfunnsnyttig slik inntektsskatt og eiendomsskatt er.

Noen klager på at pengene ikke går til klima. Dette er spill for velgergalleriet. I debatten etterlates et inntrykk av at vi har øremerket skatt i Norge. Alkoholavgift er ikke øremerket til levertransplantasjon og avgift på røk ikke til å dekke lungeskade. Vi mener det normalt er nok å se til at det er nok penger til nødvendige tiltak på klimabudsjettet.

Den eneste storkunden på Rygge har tatt livtak på Østfold. De truer arbeidsplasser, arbeidere og deres hjem og regional attraktivitet og ruller rundt på matta med finansministeren, setter kniven ultimativt på strupen, avviser all klimadugnad og legger ned om de ikke får det som de vil.

De sager av den grønne gren vi alle sitter på, uten dialog om solidarisk deltagelse i denne dugnaden. Ryanair må også samarbeide for oksygenproduserende skog, glade bier og vakre blomster. Tenker man ikke på flommen langs Glomma, i Odda og England, snøen i Texas, ras på Svalbard og at temperaturen på Nordpolen i dag er 30 grader over normalen? Det står om barnas fremtid!

Ryanair står for en usolidarisk kapitalisme. Det finnes samfunnsbyggende kapitalmakt som hos mange av våre egne pengesterke, men også trollkapitalisme. Det undrer oss at LO og andre sosialistisk trolljegere lukter KrF, Venstre og mdg-blod og ikke troll. Ifølge ABC Nyheter har Ryanair tjent 10,2 milliarder kroner i 2. og 3. kvartal siden oljeprisen er lav og pundet har steget.

De har penger nok til å kjøpe nye fly, men ikke til bedre profesjonsetikk. Det koster å være ærlig og solidarisk.

Utnytting av arbeidere har skremt oss før, og i 2013 sa Jens Stoltenberg at han aldri vil reise med Ryanair. En europeisk eller global miljøavgift for flyreiser hadde vært bedre, men begynner vi, har Norge et argument og noe å vise til.

Den eneste trøsten vi ser på venstresiden er Vegard Einan i Parat og Eirik Tveiten i Moss Rødt som peker på Billund og en annen næringsmodell og som ikke umiddelbart viser Ryanair tillit. Leirstein og Wiborg i Frp derimot, vekker ikke tillit da de først er med på «avgiftsynden» og så, som barn, vil skjule hånden og skylde på KrF og Venstre.

Det er ikke noe nytt at utenlandsk næringsliv presser norske arbeidsplasser. Et eksempel er Moss Glassverk, en hjørnestensbedrift i over hundre år. MG ble overtatt av svenske PLM. Det var stadig trussel om nedleggelse. Mye offentlige penger ble brukt for å redde arbeidsplassene, men nedleggelse ble det i 1999, da PLM ble kjøpt opp avengelske Rexam. Mange mistet jobben. Kunne staten spart millioner? Burde man gitt så mye etter for truslers og press? Neppe.

Vel fagforeningene kjemper for det svake med et stort arbeiderhjerte. Vi står gjerne sammen med dem der. Nyttårsønsket er likevel at nisselua må av og at grøtskjea også brukes på de store rottene og ikke bare på små, lokale grønne mus.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.