Gå til sidens hovedinnhold

«Jeg elsker Norge, men Norge elsker ikke meg»

Artikkelen er over 3 år gammel

Ulf Berg forteller om somaliske Leila som var som et familiemedlem, men valgte å gi opp Norge. Nå sitter hun på asylmottak i et annet europeisk land, og håper å få opphold og pass.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Leila fra Somalia, født i 1981, hadde vært på flukt i gjennom mange land i Afrika fra krig og tortur i hjemlandet Somalia, til slutt båtflyktning til Italia. Mange døde om bord, hvis du gråt eller skrek  fikk du slag over ryggen med køller.

Hun kom til Norge juni 2006, så til Veum asylmottak, gjorde seg tidlig aktiv og i gruppa på Veum der hun også var brannvernleder. Vi ble kjent med Leila på loppehuset i Titangata i mai 2016, en stille beskjeden jente kom bort til meg og spurte om å få være med og jobbe.

Vi kjørte og hentet og leverte henne hver gang vi var på loppehuset, jeg skjønte fort at det var ei jente som hadde lyst til å få til noe med livet og ei jente jeg kunne stole 100 prosent på.

Men i desember 2016 skulle Veum Aasylmottak legges ned og Leila flyttes. Leger og helsepersonell henstilte til å ikke flytte henne så langt på grunn av at helsa hennes var dårlig. Men hun ble flyttet lengst mulig bort, til Namsos asylmottak, noe som medførte innleggelse på sykehus og deretter på helsehus der. Jeg hadde mye kontakt med Leila under oppholdet i Namsos, og skjønte fort at ikke hun hadde det så bra der.

I februar 2017 bestemte Eva og jeg oss for å ta Leila ut av asylmottaket i Namsos, og ta henne hjem til oss i Fredrikstad hvor hun hadde et bra nettverk, og meldte fra til UDI hvor hun skulle flytte. Da fikk hun ikke noe mere støtte fra Norge.

Mange i Fredrikstad hadde blitt glad i Leila. Vi fikk mye støtte både i varer og midler til Leila, og opprettet en egen støtte- og vippskonto til henne. Hun bodde hos oss til april/mai 2017. Hun var som en del av familien vår, og Leila ble spesielt glad i mora mi og barnebarnet vårt. Hun fikk egne nøkler til huset vårt og eget bankkort i mitt navn som hun kunne disponere (testament).

Så en dag ringte Arne Børresen og var villig til og låne Leila gratis leilighet i Gamlebyen så lenge hun ville. Det var utrolig snilt av ham. Leila og jeg pusset opp leiligheten og møblerte den med alt hun trengte fra loppehuset, tv, pc, salong, spisestue, seng, oppvaskmaskin. Så i mai 2017 flyttet hun inn i en flott leilighet i Gamlebyen.

Jeg har prøvd å lære Leila så godt jeg kan om hvordan vi lever i Norge, stå opp tidlig om morgenen og være aktiv på dagen. Mye jobbing på loppehuset, og etter hvert tok Leila mye ansvar der og gjorde en fantastisk jobb. Hun respekterte alle som jobbet der og alle ble glad i Leila.

Hun trivdes godt, men savnet av familien har vært stort. Hun hadde ikke sett noen i familien på snart 12 år. Det var mye gråting og tenking, spesielt på natta.

Takk, Leila, for hva du har lært meg om folk som er alene i verden og ikke eier noen ting, men allikevel respekterer og støtter alle andre som har det vanskelig.

Hun har søkt mange ganger om oppholdstillatelse, men fått avslag. De trodde ikke hun var fra Somalia. Det bor ingen igjen i Somalia av hennes familie, alle har flyktet til et annet land i Afrika etter bombing og utslettelser av hjemstedet hennes. Mor og far er langt oppi 70-årene og er mye syke.

Leila sliter selv med helsa og jeg har hatt henne med på forskjellige sykehus og legekontor, og fått legeattester og anbefalinger om at Leila bør bli i et land med trygg helsehjelp. Jeg tror ikke norske myndigheter har sett på uttalelsene fra helsevesenet, og Leila har ikke fått oppholdstillatelse i Norge.

Leila bestemte seg for å prøve et annet land i Europa og se om mulighetene for oppholdstillatelse og pass der. Mandag 26. mars klokken 00.10 kjørte jeg henne til Quality hotell i Sarpsborg for å ta bussen til København og videre nedover i Europa.

Denne dagen og dagene før ble tøffe, med mange avskjeder med kjente her i Fredrikstad. Men Leila sa husk Ulf, tenk positivt. Jeg kommer aldri til å glemme denne natta hvor hun forlot meg og gikk inn på bussen, hun holdt rundt meg og skrek helt til sjåføreren kom ut og sa at bussen skulle kjøre.

Takk, Leila, for hva du har lært meg om folk som er alene i verden og ikke eier noen ting, men allikevel respekterer og støtter alle andre som har det vanskelig. Tenk, hun kom til Norge som ung jente etter forferdelige opplevelser og krig, og hadde ikke sett noe til noen i familien på 12 år.

Loppeberget har bestemt at vi skal prøve å hjelpe Leila videre i livet, kanskje til en utdannelse eller jobb, og kanskje hun en gang kan treffe sin familie. Det er opprettet en støttekonto med konto nr. 11052903574  og en vippskonto nr. 87326.

Stor takk til alle som støtter og har støttet Leila til et forhåpentligvis verdig liv videre. Spesielt stor takk til Arne Børresen og de butikkene som har støttet henne når hun har bodd her. En dame som driver egen bedrift har gitt Leila en større gave to ganger.

Noen dager før Leila skulle dra hjalp jeg henne å rydde i leiligheten, så kom hun frem med en stor eske full av skrivebøker som var fullskrevne med engelsk-, norsk- matteoppgaver. Hva er dette, sa jeg.

Det har jeg lært meg når jeg har bodd på asylmottak i ti år, sa Leila. Verken hun eller noen i hennes familie har lært å skrive og lese i hjemlandet.

Hennes nye liv hittil har blitt i et annet land i Europa, på et asylmottak med 1000 mennesker fra forskjellige land. Leila har allerede vært og spurt om de trenger noen til å jobbe dugnad og hun har allerede fått seg jobb. Mandag startet hun på kurs/skole for å lære seg språket i det nye landet. I Norge har hun vært i snart 12 år og ikke fått mulighet eller lov til å gå på skole.

Jeg har kontakt med henne nesten hver dag, jeg stoler 100 prosent på Leila, hun har eget bankkort med navnet mitt på (fordi hun ikke har pass), og da hun bodde her, hadde hun nøkkel og full tilgang til vårt hus.

Hennes håp nå er å kunne få pass i det landet hun er i og kunne få treffe sin familie mens de er i live.

Støttekonto til Leila

Det er opprettet en støttekonto med konto nr. 11052903574  og en vippskonto nr. 87326.

 

Les også

Ulf Berg: Råtten asylpolitikk rammet vår gode venn Leila

 

Kommentarer til denne saken