Gå til sidens hovedinnhold

Når barmhjertighet blir et fremmedord, blir det kaldt

Artikkelen er over 5 år gammel

– Det nytter å skape en bedre verden med rom for alle, skriver Cecilie Agnalt med brodd mot Sylvi Listhaug.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi skriver februar, og det er fortsatt vinter. Jeg skriver med rød penn, og rød skrift. Det er fordi rødt er den lengste fargen.

Asyl, og innvandringsdebatten har preget samfunnsdebatten det siste året. For bare et halvt år siden oppfordret Frp sin egen finansminister kommunene å si nei til bosetting av flyktninger. I september samme år ruller bilder på tv-rutene innover oss. Bildene, historiene og enkeltmenneskers vonde skjebne er mange.

Debatten er dreid over til retorikk, som er vel og bra, men det frir oss ikke fra ansvaret vi har. Vi har et ansvar som samfunn, og som enkeltmennesker å bry oss om det som er utenfor oss selv.

Som enkeltmenneske er det viktig å filosofere over eget liv, men like mye som samfunn, som endel av flokken.

Det er lite som skal til for å gjøre dagen god. Vi kommer sjelden noen vei med frykt og redsel.

Verdenssamfunnet står ovenfor store utfordringer, enorme lidelser og tusener av mennesker er på flukt fra alt. De går mot en fremtid som er helt uviss. Vi er vitne til mennesker som satser det de har i overfylte gummibåter over farlig farvann. Døde barn plukkes skyllende inn over strandkanten.

Det er vanskelig for oss i lille Norge å forestille oss hvordan denne situasjonen oppleves. Hvordan det er å sovne til bomber, og våkne til raketter. Det er vanskelig for oss å kunne forestille oss hvordan hverdagene leves uten mat, nok klær, tilgang til helsetjenester, arbeid å gå til, tilgang til skole……

Dette er verdt å tenke på i vår velstand da store problemer handler om hva vi ønsker oss til jul, og til bursdag. Noen ønsker å  bytte ut skiene fra i fjor fordi det er en annen type snø denne sesongen, andre trenger den siste iPhonen fordi den har en funksjon vi ikke visste at vi trengte.

Dette setter ting i perspektiv.

Vi kan ikke gi opp troen på at det nytter. Det nytter å skape en bedre verden med rom for alle! Vi vet også at det finnes krefter som mener det motsatte. Slik som Listhaug, selveste inkluderingsministeren vår uttaler. Vi kan ikke venne oss til at det er greit å omtale hverandre på denne måten. Ord og handlinger er ikke det samme, men det er knyttet opp mot hverandre, og de berører hverandre. Ord gjør noe med oss.

• «Kirken er gjennomsyret sosialistisk.»

• «Godhetstyranniet rir i Norge som en mare.»

• «En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge.»

Er det slik at vi har det så bra at det er kun ved slike utsagn vi blir «vekket»?

Vi er i en ekstraordinær, og krevende situasjon.  Arbeiderpartiet ønsker en streng, men rettferdig flyktning og innvandringspolitikk. Vi trenger en helthetlig flyktningpolitikk med et godt internasjonalt perspektiv. Det blir sagt at innenrikspolitikken forteller hvordan vi skal leve, mens utenrikspolitikken forteller om vi skal leve!

Vi har et ansvar å hjelpe til i krig og hungersnød med humanitær assistanse og nødhjelp til nærområder. Det er avgjørende med rask saksgang i asyl og flyktning saker. Det er viktig med god integrering for mennesker som søker asyl, og som får opphold. Integrering er et felles ansvar.

Det å være rask, ha gode prosesser, og sette inn riktige ressurser er å ta situasjoner på største alvor.

«Når barmhjertighet blir et fremmedord, blir det kaldt rundt oss» sa tidligere biskop Gunnar Stålsett i en gudstjeneste for kort tid tilbake.

Det skal være rom for forskjeller, og ulikheter, men vi må omtale hverandre med verdighet.

«Demokratiet kan ikke fungere om vi slutter å tro godt om hverandre.» Skriver Marilynne Robinson.

Jordkloden er for alle, og vi har den alle til lån.  Det er også verdt å tenke på. Det kunne vært meg. Det kunne vært deg.

Det er lite som skal til for å gjøre dagen god. Vi kommer sjelden noen vei med frykt og redsel. Kanskje er det å investere tid flyktningfamilien over gata delt glede også dobbel glede, å vise at vi bryr oss er noe vi kan gjøre mer av.

Utenforskap har ennå til gode å gavne noen.

Selv glemmer jeg aldri den kurdiske bussjåføren på vei til Stockholm. Han gjorde en forskjell for meg. For hvert stopp sa han til passasjerene som gikk ut av busssen «Ta hand om hverandra, så sees vi en vacker dag».

Les også

Takk Fredrikstad, for gaven det er å bosette 40 barn

 

Kommentarer til denne saken