Gå til sidens hovedinnhold

Haakon Støles avslørende sammensurium

Artikkelen er over 5 år gammel

Odd R. Evensen skriver at Haakon Støle hemningsløst bruker hersketeknikken latterliggjøring i innlegget der han sammenligner Sylvi Listhaug med «Prussiluskan» fra Pippi Langstrømpe.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter å ha lest Haakon Støles underlige leserbrev vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne!

Her flommer det over av faktafeil og utilslørte hersketeknikker i et omfang som gir grunn for undring i forhold til FBs redaksjonelle kvalitetskontroll.

I et innlegg som åpenbart forsøker å dekke seg bak en slags ullen politisk eller kristen humanisme avslører Støle seg bare som en representant for det «gubbeveldet» vi i den senere tid har fått et ganske godt innblikk i.

(Og hvor dypt de humanistiske følelsene stikker kan man spørre seg når Støle harselerer over den «politisk korrekte» endringen av tittelen «negerkonge».)

Støle bruker hemningsløst hersketeknikken latterliggjøring, slik altfor mange godt voksne menn gjør når de irriterer seg over unge dyktige kvinner, og til overmål bidrar FB med noe så uvanlig som å ledsage dette  med illustrasjoner!

At innlegget forvrenger fakta rundt innvandringssituasjonen og bommer totalt i analysene av Astrid Lindgrens karakterer bekymrer åpenbart ingen.

Det er lett å se hvordan Støles behov for latterliggjøring av Listhaug avslører hans egentlige motiver.

Pippi er for det første overhode ikke sammenlignbar med en flyktning, siden hun er en svensk statsborger med en mor som er død og en far som er uteseilende sjømann.

Etter krigen var dette ikke en uvanlig situasjon. Det uvanlige lå i at Pippi ikke ble plassert hos slektninger eller på en institusjon, men at hun i samråd med sin far bodde alene i et selveiet hus. I tillegg var hun økonomisk uavhengig.

Å karakterisere Pippi som et «ankerbarn» er total skivebom, siden Pippi og hennes far i disse bøkene ikke ligger samfunnet til byrde, og åpenbart ikke har noen økonomiske baktanker eller krav i forhold til å oppnå flere ytelser eller rettigheter i det som faktisk er deres eget fedreland.

I forhold til integrasjon roter Støle det (helt bevisst?) til igjen: Pippi behersker riktignok språket og fungerer relativt godt sosialt i nabolaget, siden hun jo er svensk, men det er mangelen på integrasjon utover dette som utløser Pryssiluskans anstrengelser for å bringe Pippi inn i et løp der hun deltar i utdanning og integreres i svensk livsstil etter datidens normer.

Det er åpenbart ment å være stigmatiserende når Listhaug foraktelig sammenlignes med en litterær karakter som representerte det svenske samfunnets krav til god integrering på 1940-tallet, men betyr dette derved at Støle egentlig er imot at dagens «ankerbarn» og deres familier skal møtes med krav om å integrere seg i samfunnet?

Astrid Lindgrens Pippi var en rebell med en livsstil som fenget mange som en litterær tankeflukt, men heldigvis erkjenner de fleste realistiske mennesker at et bærekraftig samfunn ikke kan fungere dersom et stort antall mennesker skulle ønske å leve på utsiden av fellesskapet.

Når Støle videre mener at familiegjenforening vil virke kriminalitetsforebyggende, mener han da at de alenekommende ungdommene vil ty til kriminalitet uten en familie, eller forsøker han bare å tåkelegge det faktum at unge menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på denne statistikken enten de har familie i Norge eller ikke?

Det er lett å se hvordan Støles behov for latterliggjøring av Listhaug avslører hans egentlige motiver. Det er den dyktige kvinnen som skal rammes, og lapskausen av upresis litteraturanalyse, moralistiske selvmotsigelser og ullen politisk kritikk er bare et skalkeskjul for dette.

Svenskene har et treffende begrep de kaller «gubbvarning», og det er utvilsomt et slikt symptom når man føler et så sterkt behov for å «jekke ned» en ung, dyktig kvinnelig politiker at man går til et så usmakelig angrep, selv med en påtatt humoristisk avslutning.

Det er vel passende å avslutte med samme hersketeknikk, usammenhengende logikk og kleine humor ved å forbeholde seg retten til å kalle en spade for en gubbe.

PS

Det kunne være fristende å be om at FB illustrerer Støles kvinneforakt ved å bruke et bilde av ham ved siden av for eksempel kong Salman av Saudi Arabia, men det ville utvilsomt være smakløst å ønske videreføring av en slik praksis.

Kommentarer til denne saken