Fremragende arkitektur ved Blomstertorvet

 – Storgata 5 er et bygg av høy kvalitet med en skala og materialitet som passer den omkringliggende byen, utadvendt både mot bygate, torg og elvekant.

– Storgata 5 er et bygg av høy kvalitet med en skala og materialitet som passer den omkringliggende byen, utadvendt både mot bygate, torg og elvekant. Foto:

Av

Lars Ole Klavestad skriver om hvorfor Storgata 5 fikk pris for god arkitektur, om debatten omkring bygget og Fredrikstads historisk svært viktige rødbrune teglsten.

DEL

Kronikk

Fra tid til annen dukker det gledelig opp arkitekturdebatter i Fredriksstad Blads spalter, senest for tre uker siden da psykolog Cato Grønnerød kastet inn en brannfakkel om at mye av det nye som bygges i Fredrikstad brutaliserer sentrum. For to uker siden tildelte Østfold Arkitektforening Arnstein Arneberg-prisen til Storgata 5 ved Blomstertorvet for fremragende arkitektur. Det er interessant å se denne tildelingen i lys av debatten like i forkant, og også på bakgrunn av de harde diskusjonene tre år tilbake i tid, om hvorvidt dette bygget skulle få spise fem meter av Blomstertorvet.

Arnstein Arneberg-prisen ble i år utdelt for 12. gang. Den er oppkalt etter en av de mest anerkjente norske arkitektene gjennom tidene. Arneberg ble født i Halden i 1882. Blant hans største verk er Vikingskipshuset på Bygdøy, sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen i New York og Oslo rådhus, som han tegnet sammen med Magnus Poulsson. Også i Fredrikstad tegnet Arneberg flere bygninger, slik som gråfløya på Cicignon skole, administrasjonsbygningen på FMV og Glemmen kirke. Han var også ansvarlig for restaureringen av Fredrikstad domkirke i 1954. I alle disse bygningene finner vi en utmerket bruk av lokal tegl.

Arnstein Arneberg-prisen tildeles et bygg eller anlegg med fremragende arkitektur, ferdigstilt i 2018. Juryen har bestått av de to Oslo-baserte arkitektene Arild Eriksen og Anna Vik Aneksdal, samt mangeårig arkitekt hos Fylkeskonservatoren i Østfold, Rolv Atle Bråten. Undertegnede har hatt gleden av å være juryens sekretær. Blant en rekke foreslåtte kandidater nominerte vi fem aktuelle bygninger, som både representerte nybygg, tilbygg og rehabilitering. Juryen forbeholdt seg også retten til å ikke dele ut noen pris i det hele tatt, dersom den ikke fant noen kandidater verdige innenfor begrepet «fremragende arkitektur».

Et av målene med å dele ut denne typen priser er nettopp å sette arkitektur-debatten på dagsorden.

I prosessen med å finne en verdig vinner har vi hatt en god og interessant debatt om hva vi legger i begrepet «fremragende arkitektur». Av dette kan vi trekke frem:

■ Det er arkitektur som går utover det ordinære og som ikke er rutinepreget.
■ Den er egnet til å inspirere andre men ikke nødvendigvis til å etterligne.
■ Den forholder seg til stedet.
■ Den er et godt eksempel fra sin tid.

Gjennom å dele ut Arnstein Arneberg-prisen ønsker Østfold Arkitektforening å fremheve arkitektur som er forbilledlig. Blant de fem nominerte prosjektene, som ble grundig befart og evaluert, ble altså det nyoppførte teglbygget i sørenden av Blomstertorvet funnet verdig årets pris. Det er tegnet av Griff Arkitektur og oppført av Fredriksborg Eiendom. Det er ingen pris å bli rik av. Snarere er det en berømmelse til arkitekten for et vel gjennomført arbeid. Et av målene med å dele ut denne typen priser er nettopp å sette arkitekturdebatten på dagsorden. I dette tilfellet gjelder det også byutviklingsdebatten.

Fordi bygget har arkader med inntrukkede fasader på gatenivå, tenker jeg at Anton Olsen-gården fra 1840-tallet fremdeles fremstår med god visuell tilknytning til Blomstertorvet.

Fredriksstad Blad har omtalt prisen, og juryens begrunnelse er i sin helhet gjengitt i en artikkel på f-b.no 21. juni. Storgata 5 er et bygg av høy kvalitet med en skala og materialitet som passer den omkringliggende byen, utadvendt både mot bygate, torg og elvekant. Det har en fin nyansering av forskjellen mellom inne og ute, og fasadene er befriende fri for påfunn. Juryen merket seg også at man fra toppetasjen vil kunne vi se at det bygges flere bygg i tegl i nabolaget. Det er et gledelig syn i en by med lang historie fra teglproduksjon.

Her vender jeg tilbake til debatten som psykolog Cato Grønnerød startet. Han uttrykte en bekymring for den arkitektoniske utviklingen i Fredrikstad, og mente den går i en mer brutal retning. Byggingen på Nygaardsplassen og i Storgata 5 var to av de nye prosjektene som Grønnerød valgte å fremheve i denne sammenhengen. For min del blir det underlig å trekke frem nettopp disse to prosjektene når verden ellers er full av mye likegyldig arkitektur.

Synet på byggekunst kan endre seg over tid. I forbindelse med åpningen av Tollboden i 1915 skrev Fredriksstad Blads legendariske redaktør Laurentius Urdahl følgende: «Den nye Toldbod ligner en vældig Høisaate, og Pakhuset ser nærmest ut som en Potetkjælder». Det var altså ingen begeistret anmeldelse. I 2013 ble bygningen fredet. God arkitektur og materialbruk edles over tid.

Tollboden i Fredrikstad. Sammenlignet med høysåte og potetkjeller i 1913. Fredet for  kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og ikke minst tollhistorisk verdi 100 år senere.

Tollboden i Fredrikstad. Sammenlignet med høysåte og potetkjeller i 1913. Fredet for kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og ikke minst tollhistorisk verdi 100 år senere. Foto:

Det som er gledelig med flere av de nye prosjektene i Fredrikstad sentrum er at man har hentet den rødbrune teglen tilbake. På 1890-tallet var hele 15 teglverk i drift i Nedre Glomma-området. God tilgang på tegl var vesentlig for oppføringen av de militære bygningene i Gamlebyen. Helt siden 1670-tallet var det teglovn på Nabbetorp. De lokale teglverkene og den lette tilgangen på lere må ha spilt en viktig rolle for oppføringen av de mange store fabrikkbygningene som vokste opp i Fredrikstad-distriktet på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.

Fra Fredrikstad sentrum kan vi trekke frem Domkirken, St. Croix-huset, Fredrikstad motorfabrikk, administrasjonshuset til FMV, Blå grotte og Speilet som utmerkede teglbygg. De er alle en viktig del av det offentlige byrommet. På 1970- og 80-tallet var det lokale arkitektfirmaet Arntzen og Solheim blant de fremste eksponentene for å vise at lokal tegl kunne bidra til å skape god arkitektur. Blant deres verk er den katolske kirken på Cicignon og Karlander-byggene ved Nygaardsplassen. Til det sistnevnte prosjektet rakk Narnte teglverk å hente frem gamle former fra loftet og produsere tegl i et 20-talls spesialprofiler, før det ble revet i 1982, som det siste teglverket i Fredrikstad.

Begge de nye prosjektene i Storgata 5 og ved Nygaardsplassen har etter mitt syn gode referanser til historien og til nabobyggene. Den rødbrune teglen har varme, fin taktilitet og en holdbarhet som uttrykker soliditet. Bygningene danner også gode vegger til byens uterom. Det er i spenningene mellom bygningene og plassene at de interessante og også uventede opplevelsene oppstår. Gratulerer til Fredrikstad med et prisverdig bygg med fremragende arkitektur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags