Æresdrap – henrettelse med brutal logikk

De har studert æresdrap: Deeyah Khan (til venstre) og politietterforsker Caroline Coode har fortalt om sine erfaringer i det britiske Overhuset. – Jeg besøker Banaz' grav fra tid til annen, forteller politietterforskeren.

De har studert æresdrap: Deeyah Khan (til venstre) og politietterforsker Caroline Coode har fortalt om sine erfaringer i det britiske Overhuset. – Jeg besøker Banaz' grav fra tid til annen, forteller politietterforskeren. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Unni Wikan, en av Norges ledende eksperter på det muslimske æresbegrepet, forklarer: Æresdrap er grunnet i et verdisett, en æreskodeks som setter æren høyere enn livet.

DEL

Kronikk

Den 24. januar, for syv år siden, ble Banaz Mahmod, 20 år, tatt av dage i sin families hjem i London. Liket ble senere funnet i en koffert nedgravd i en bakgård. Banaz lå i fosterstilling. Hun visste hva som ville skje da fire menn angrep henne og må ha hatt en ytterst pinefull død. Fem ble dømt i saken: far, onkel og to fettere samt en medhjelper.

De fire første fikk livstidsdom, den femte 18 år. Historien om Banaz er en grotesk beretning om et varslet mord på en ung pike hvis forbrytelse var å ha vanæret sin familie: Hun hadde skilt seg fra en voldelig mann hun var blitt tvangsgiftet med; og hadde så valgt sin egen kjæreste og var blitt sett idet hun kysset ham på et offentlig sted.

Unni Wikan.
Foto: Lise Åserud / SCANPIX .

Unni Wikan. Foto: Lise Åserud / SCANPIX . Foto:

Banaz søkte beskyttelse og hjelp fra politiet hele fem ganger. Som flere jenter i en lignende situasjon – Fadime Sahindal i Sverige, Ghazala Abbas i Danmark, for eksempel – ble hun avvist.

Bakgrunn:

  • Unni Wikan er professor i sosialantropologi og har i en årrekke forsket på og skrevet om det muslimske æresbegrepet.
  • Hun snakker mandag  om ulike sider ved dette på Litteraturhuset i Fredrikstad.
  • Tema for denne kronikken er æresdrap, med utgangspunt i Deeyah Khans film.
  • Khan er akaktuelle med ny film om jihadister, og nominert til Baftas TV-pris for denne.

Deres beretninger lød ikke troverdige. Hvem vil vel drepe sin datter fordi hun skiller seg eller velger sin egen kjæreste?  

Historien om Banaz fortelles i en rystende dokumentar Banaz – a love story, laget av Deeyah Khan. Den er blitt vist på britisk og norsk tv (TV2) og har høstet glimrende kritikker. I 2013 fikk den den prestisjefulle Emmy-prisen som beste dokumentar. Deeyah har i flere intervjuer fortalt om bakgrunnen for sitt engasjement i saken og hva hun ønsker å oppnå ved å fortelle historien.

Deeyah ønsket at jeg skulle bistå i filmen, men dessverre kunne jeg ikke. Desto viktigere å kunne gi et bidrag her ved å sette historien om Banaz inn i en større sammenheng og besvare spørsmålene: Hva er æresdrap?  Kan æresdrap avverges?

Æresdrapets egenart

Æresdrap, slik begrepet nå brukes internasjonalt, er en spesiell form for drap med spesielle kjennetegn.  Ikke bare drapet på Banaz, men flere kjente drap i Norden kunne ha blitt forhindret om politi, myndigheter, og barnevern hadde forstått æresdrapets logikk. Det  har sitt eget mønster.  

Æresdrap er planlagte, overlagte drap.  Det kommer sjelden som lyn fra klar himmel. Det er alltid mange i lokalmiljøet som vet at offeret er i livsfare eller skal tas. Banaz selv troppet endog opp hos politiet med navnene på gjerningsmennene. I tilfellet Ghazala i København (drept 2005) vet vi at hundrevis av mennesker visste at hun og kjæresten skulle tas. Ingen varslet politiet.

Æresdrap begås i den hensikt å gjenopprette ære for et kollektiv, ikke et individ. Følgelig spiller det liten rolle hvem i slekten eller gruppen som utfører drapet: Den ene kan være like god som den andre. Pragmatiske hensyn kan avgjøre hvem som blir «satt på jobben».  Det er alltid flere involvert i planleggingen, og de kan befinne seg på ulike kontinenter. Æresdrap er en form for organisert kriminalitet.

Æresdrap er henrettelser. Drapet høster applaus, det gir  ære – derav begrepet æresdrap. Vanæren viskes vekk med blod. Drapsmannen eller -mennene blir feiret som helter. Offerets navn viskes ut.

Banaz lå i umerket grav inntil nylig. Dette er mønsteret, ikke unntaket: Ofre for æresdrap skal glemmes

Ikke alle ofre er kvinner. Menn kan også bli drept i æresdrap. Banaz´ kjæreste, Rahmat, lever i livsfare; Ghazalas mann, Emal, ble dødelig skadet av hennes bror, og har nå hemmelig identitet. Fadimes kjæreste, Patrick, døde i en bilulykke samme dag de to skulle ha flyttet sammen, men det kan ha vært en ren ulykke. Abbas Rezai ble torturert i hjel i Sverige i 2005. Kjærestens foreldre og bror ble siktet, men bare broren dømt; senere er saken gjenopptatt, broren frikjent, og foreldrene dømt.

Men de fleste ofrene er unge kvinner, og de drepes av sin egen slekt. Den vanligste drapsmann er en bror, dernest far, farbror, fetter eller ektemann (som også kan være en slektning).

Dette har sin «naturlige» kulturelle forklaring. Den form for ære det her er tale om, går i farslinjen. Det endrer seg ikke ved ekteskap. Derfor er det kvinnens farsslekt, ikke hennes ektemann, som primært rammes om hun vanærer dem. Det er de som må reagere og gjenopprette æren. Ellers blir de et sosial null. Ingen vil ha med dem å gjøre, de blir stigmatisert.  Ærens logikk er brutal, og ikke bare mot ofrene for æresdrap.   

Hvor kommer følelsene inn

Å samarbeide med politiet om å oppklare et æresdrap, er forræderi.

Sett fra en utenforståendes sted, er gjerningsmennene i drapet på Banaz ganske umenneskelige. Det samme gjelder i mange andre æresdrap. Morderne og deres medhjelpere er som monstre. Men er  de det? Definitivt ikke sett fra ståstedet til mange i deres miljø som anser æresdrap som legitimt og nødvendig. Æresdrap er en moralsk handling, sett fra visse perspektiv. Det er grunnet i et verdisett, en æreskodeks som setter æren høyere enn livet. Men det betyr ikke at mødre, fedre, brødre og andre er blottet for følelser overfor offeret. Det er ingen motsetning mellom å elske sitt barn og å måtte ofre det, så grusomt det enn høres. Det er grusomt og hjerteskjærende for mange.

Far til et kjent æresdrapsoffer i London, Heshu Younes i 2002, prøvde å begå selvmord etter å ha drept henne. Han plederte i retten om å få dødsstraff. Banaz’ mor rystet politietterforskeren ved å vise seg totalt følelsesløs uten snev av sorg over datterens død. Men hva kan det bety? Sorgen gir seg mange uttrykk.

At hun motarbeidet politiet i etterforskningen, løy og tok sin manns parti, er ikke overraskende. Jeg var selv knust etter å ha opplevd Fadimes mor i retten. Men ta ikke et slikt uttrykk for svik som et sikkert tegn på manglende kjærlighet, men spør heller: Hva står på spill? Hvilket valg har moren? Eller faren for den saks skyld?

 Å samarbeide med politiet om å oppklare et æresdrap, er forræderi. Da er du en sviker. Represalier kan forventes, så vel mot dine barn og din slekt som mot deg selv. Dette forklarer hvorfor det er så vanskelig for politiet å få vitner. Banaz’ søster var den eneste fra familien som sto frem. Igjen et mønster: Søstrene er de modige.

 Hvor ligger håpet?

 Håpet for fremtiden ligger i de mange initiativ som tas av enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter for å bekjempe æresbasert vold, herunder æresdrap. Dokumentaren om Banaz Mahmod er med på å skape økt bevissthet om uhyrligheter som er kulturelt legitimert i enkelte samfunn på tvers av religioner. Det gjelder ikke «dem», men «oss».

Som Deeyah selv har sagt: «Jeg vet ikke om æresdrap har skjedd i Norge men jeg vet at æresrelatert vold skjer hver eneste dag i Oslo. Dette er ikke noe som skjer i en annen kultur. Det skjer midt iblant oss. Jeg kommer selv fra en kultur tungt påvirket av æreskodekser, vold – og skam,» sier Deeyah, hun har pakistansk bakgrunn.

Banaz – a love story er en øyenvekker, et gripende menneskelig dokument om de lidelser «æren» kan forvolde og den retning vi må gå for å omskape begrepet til en livgivende dimensjon.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags