Hvordan kan Fredrikstad kommune bruke 600–800 millioner på Arena Fredrikstad?

Av

Svein Femtehjell etterlyser svar på hvordan Fredrikstad kommune kan bruke 600–800 millioner kroner på Arena Fredrikstad med de behov som er for andre idrettsanlegg og tilbud innen eldreomsorg, til handikappede og mot fattigdom.

DEL

Kronikk

Hvordan kan et stort politisk flertall med ordfører Jon-Ivar Nygård i spissen vedta å bygge et ishockeyanlegg på Værsteområdet som vil koste 600–800 millioner kommunale kroner? Hvilke prosesser ligger bak dette og hvordan kunne det få slik politisk oppslutning?

Stjernen Hockey laget i 2010 et fantastisk konsept for ny Ishockeyarena med to isflater og med tribunekapasitet til 3–4000 tilskuere. Bruttokostnaden ble beregnet til 250 millioner. Til fratrekk kom spillemidler, momskompensasjon og omgjøring av hallområdet på Trara til boliger som kunne gi kommunen betydelige inntekter. I tillegg til Stjernehallens beskaffenhet og beliggenhet, var henvisningen til Stavanger Oilers suksess med ny hall med fulle hus både til egne kamper, landskamper og konserter, viktige argumenter.

Støtten fra idretten var imidlertid heller lunken og på Fredrikstad Idrettsråds årsmøte i 2013 endte ishockeyhallen opp som et av seks utviklingsområder for idrettsanlegg i Fredrikstad. For å komme videre med saken gikk derfor Stjernen til Fredrikstad Næringsforening hvor de fikk stor støtte og deretter også fra ordfører Jon-Ivar Nygård.

Og hvor er Fredriksstad Blad i dette bildet? Hvor er den undersøkende, kritiske journalistikken i forhold til forvaltningen av våre felles ressurser?

Veien videre ble sammenfattet i en invitasjon fra FRID til idrettspolitisk konferanse før valget i 2015:

«Bystyret har langt på vei enstemmig vedtatt bygging av «Arena Fredrikstad», et ishockeyanlegg til sannsynligvis mer enn 300 mill. i investering og 10 mill. i årlige driftskostnader. Vi tar dette vedtaket til etterretning, selv om det ikke var i overensstemmelse med idrettens prioritering.

Konseptet, som ble utarbeidet av Fredrikstad Næringsforening, ble kvalitetssikret av en administrativ gruppe i kommunen. Bortsett fra Fredrikstad Næringsforening, fikk ingen – heller ikke idretten – uttale seg om konklusjonen bortsett fra den samme næringsforening, før saken ble lagt frem til politisk behandling. (Som etter sigende også fikk forhandlet frem en lavere (mer spiselig) stipulert driftskostnad.)

Er detteden formen for brukermedvirkning som man politisk ønsker seg – om saken bare er kvantitativ stor nok?» FRID januar 2015.

I den samme konferansen kunne Jon-Ivar Nygård opplyse at Ap hadde lagt Arena Fredrikstad inn i sitt valgprogram. Etter valget høsten 2015 vedtok posisjonspartiene Ap, SV, Sp, Bymiljølista og Pensjonistpartiet å bygge Arenaen, noe også H og Frp ga sin tilslutning til.

I 2018 kom det en betydelig smell: Et eksternt firma beregnet at kostnadene med 85 prosent sikkerhet ville øke fra 250 millioner til 600 millioner! Nygård kunne bekrefte at Arenaen fortsatt skulle bygges. For øvrig var den politiske stillheten øredøvende. I årets budsjett er beløpet av rådmann satt til 670 millioner, innen 2023 vil beløpet nøkternt nærme seg 800 millioner, dersom det ikke kommer en smell på grunnforholdene som på Ørebekk.

Spørsmålet står fortsatt ubesvart. Hvordan kan det politiske miljøet ville bruke 600–800 millioner kommunale kroner på et idrettsanlegg for et middelstort idrettslag, som dessuten ikke har organiserte tiltak for jenter, ikke har noen særlig rolle i idrettens inkluderingsarbeid og i tillegg har et A-lag som de siste 15 årene har holdt seg i den nedre tredjedelen av eliteserien i en nasjonalt liten idrett med en hovedakse mellom Halden og Lillehammer. Sammenligningen med Stavanger halter fælt. Stavanger var et topplag med fullsatte tribuner de siste ti årene før de bygde ny hall privat.

Idretten har en rekke utfordringer innen anleggssektoren. Rådmannen forsøker for tredje gang å erstatte idrettshallen på Trosvik med en gymsal. Det er ønskelig med nye haller på Kråkerøy og Begby. Kunstgressplanen ligger langt etter. Kunstgress-sletta på Kongsten som også skulle gi plass for nye idretter er bare forsvunnet. Fredrikstad Rideklubb nådde heller ikke i år opp med sin rehabilitering på Bekkevold. At det ligger inne i 2021–22 er bare verdt papiret det er skrevet på.

Og hva med en eldreomsorg med stadig større etterslep, tilbudet til de handikappede, fattigdommen som bare øker. Og hvor er Fredriksstad Blad i dette bilde? Hvor er den undersøkende, kritiske journalistikken i forhold til forvaltningen av våre felles ressurser? Er Fredriksstad Blad fornøyd bare med å være referent?

Hvorfor vil politikerne bruke disse pengene? Er svaret så enkelt som at Arena Fredrikstad skal bygges på Værste?

Gigantprosjektet på Værste

  • I oktober 2016 vedtok fylkestinget i Østfold å bygge ny videregående skole på Værste, sammen med Arena Fredrikstad – ishockeyens nye storstue.
  • I desember samme år vedtok bystyret i Fredrikstad å bygge Arena Fredrikstad.
  • Prosjektet inneholder også en idrettshall.
  • Det er blitt avholdt arkitektkonkurranse der sju forhåndskvalifiserte deltagere har tegnet hvert sitt forslag til hvordan prosjektet skal se ut.
  • I begynnelsen av september i år ble alle forslagene til det store prosjektet på Værste presentert.
  • Fredag ble altså vinneren kåret: Link Arkitektur og Griff Arkitektur som sammen med Multiconsult.
  • Planen er å holde anbudskonkurranse neste sommer og starte byggingen våren 2021. Går alt etter planen, skal de første skoleelevene innta nye Fredrik II i august 2023.
  • Dette er dimensjonene på prosjektet (bruttoareal): Skole: rundt 17.000 kvadratmeter. Idrettshall: rundt 10.000 kvadratmeter. Ishallen: rundt 17.000 kvadratmeter.
  • Planen er at det skal avholdes anbudskonkurranse neste sommer. Byggestart er forventes våren 2021. Forventet ferdigstillelse av Arena Fredrikstad er 2022, mens skolen etter planen skal tas i bruk i august 2023.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags