Lytt til hvor folk vil bo, ikke gjør som i etterkrigstidens Øst-Europa

Frank Pedersen i Byggmesterforbundet Østfold fotografert i forbindelse med en tidligere sak i FB om arealplanen. Han synes det er helt urimelig at tomten bak ham, rett ved Paul Holmsens vei, ikke kan bygges ut.

Frank Pedersen i Byggmesterforbundet Østfold fotografert i forbindelse med en tidligere sak i FB om arealplanen. Han synes det er helt urimelig at tomten bak ham, rett ved Paul Holmsens vei, ikke kan bygges ut. Foto:

Av

– Det må i arealplanen legges mer vekt på markedet. Noe annet ville være å dra oss tilbake til svenskenes boligprogram på 1960-tallet og etterkrigstidens Øst-Europa, skriver regionleder Frank Pedersen i Byggmesterforbundet Østfold.

DEL

Kronikk

Forslaget til arealplan for Fredrikstad har skapt stort engasjement og en interessant debatt. Dette er positivt, og sier noe om hvilken betydning saken har for innbyggerne og næringslivet. Det er store ambisjoner for videre utvikling av kommunen, og ikke minst til at Fredrikstad skal være en attraktiv kommune å bosette seg.

I tillegg til klima, miljø og transport har debatten i stor grad gått på forgubbing i sentrum og hvordan motvirke dette. Fra ordførerhold hører man at det ikke er overraskende at veletablerte innbyggere i alderen 65+ står for brorparten av eiendomskjøpene i sentrum. Akkurat det er vanskelig å være uenig i, men hvorfor er det slik?

Svaret ligger i all hovedsak på økonomi. Vi kan bygge mindre og enklere, med gress på taket og handelsområder på bakkeplan er meldingen fra utbyggerne, uten å nevne at avkastningskravet som ligger i bunn forblir uforandret. Hovedgrunnen til at man bosetter seg i leiligheter på 30 til 40 kvadratmeter er den enkle grunn at man ikke hadde økonomi til å kjøpe den på 65 kvm.

Det at aktører på boligmarkedet presenterer utleieleiligheter som en løsning for å få unge til sentrum, bør være et «varsku her» til lokalpolitikere.

Det at aktører på boligmarkedet presenterer utleieleiligheter som en løsning for å få unge til sentrum, bør være et «varsku her» til lokalpolitikere. En konsekvens som følge av myndighetenes føringer knyttet til by- og tettstedsutvikling er et stigende utleiemarked for boliger. Dette som følge av at yngre mennesker i etableringsfasen tvinges inn i leiemarkedet grunnet økonomi, og fordi tunge aktører i markedet også posisjonerer seg både som boligutvikler og utleier. Gjerne også med etablering av egne utleieselskaper. Dette gir ustabile bomiljøer og utfordrer innbyggernes sosiale trygghet.

Bør man ikke heller spørre seg, hvor og hvordan innbyggerne vil bo?

Fredrikstad Byggmesterlaug og Byggmesterforbundet Østfold kjenner seg igjen i svarene som er kommet i UNGs undersøkelse om boligpreferanser initiert av Fredrikstad Næringsforum. Markedet etterspør noe annet.

De vil ha nok soverom og gress under føttene i egen hage. De vil bo i områder hvor ungene kan «leke i gata», de ønsker trygge skoleveier og grei avstand til arbeidsplass. De er villige til å la nærhet til sentrum vike for nærhet til marka, og ikke minst så vet vi at skolekrets i mange tilfeller er avgjørende for hvor folk ønsker å bosette seg.

Det må i arealplanen legges mer vekt på markedet. Noe annet ville være å dra oss tilbake til svenskenes boligprogram på 1960-tallet og etterkrigstidens Øst-Europa, hvor myndighetene tvangsbosatte innbyggerne der de selv mente det var best.

Det kan ikke være slik at ordførere og lokalpolitikere skal bestemme og forme hvor folk skal bosette seg i fremtiden. Vi ønsker ikke at kommunens ledelse skal innta en posisjon som tilnærmet er en «vil du ikke, så skal du»-mentalitet overfor egne innbyggere. Dette i all hovedsak for å oppnå målet om en byvekstavtale med staten.

Sett i lys av den siste tids debatt mener Byggmesterforbundet at det er betimelig å sette spørsmålstegn ved de forutsetninger som er lagt til grunn for planarbeidet.

Dette sett i sammenheng med hvordan de ulike innspillene til arealplan har blitt mottatt, behandlet og i de fleste tilfeller avslått, så mener Byggmesterforbundet at tiden er inne for å ta ett skritt tilbake, og justere noen av de premissene som er lagt til grunn. Deretter bør en endret arealplan som bedre svarer på de fremtidige forventninger til Fredrikstad som by og landkommune ut på ny høring.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags