Hvem tjener mest på vekst?

Hege Bongard advarer kommunen mot å stille betingelser som gjør at investeringene uteblir. Som eksempel bruker hun Kan Cao og planene  for det gamle sykehuset. – Det vil være  synd om det blir stående som et spøkelseshus.

Hege Bongard advarer kommunen mot å stille betingelser som gjør at investeringene uteblir. Som eksempel bruker hun Kan Cao og planene for det gamle sykehuset. – Det vil være synd om det blir stående som et spøkelseshus. Foto:

Av

Hege Bongaard om arbeider med ny arealplan: – Verdiskapning flyttes til områder med stor tetthet. Vi må i hvert fall ikke lage retningslinjer som gjør at vi ikke får investeringene.

DEL

Spaltist

Hvem tjener mest på vekst? Oslo har vokst med ett Østfold på bare tre år. Målt i kredittutvikling. Belåning i bedrifter sier noe om investeringsviljen, og hvor i landet den befinner seg. Sysselsettingen i Østfold er på bunn fordelt på antall innbyggere. Dårlig kredittvekst, og mangel på arbeidskapital, betyr at det ikke er nok stimuli til at bedrifter vil investere her.

I 2017 var det 157 gaseller i Østfold, og blant disse er tettheten størst langs grensen mot Akershus. Gasellene etablerer seg primært der. Østfold er på 9. plass i landet på verdiskapning. Det er stor forskjell på utviklingen.

Hvordan kan vi ta aktive valg for å være med å dytte endringene dit vi vil ha samfunnet?

Vanligvis forteller jeg om kompetanse i Fredrikstad, om bedrifter som leverer i verdensklasse, for vi har vanvittig mye å være stolte av. Men akkurat nå, hvor kommuneplanens arealdel skal på høring, dokumentet som former den videre utviklingen av Fredrikstad kommune, tar jeg heller utgangspunkt i noen punkter jeg fikk fra DNB Østfold. DNB samler inn tall, analyserer de, og ser trendene. Noen av dem er gjengitt etter beste evne ovenfor.

Hver dag, har vi mulighet til å sette nytt fokus. I Fredrikstad skal vi strekke oss etter å bli den lille verdensbyen. Men alt er i endring, både når det gjelder arbeidslivet og samfunnsutviklingen. Hvordan kan vi ta aktive valg for å være med å dytte endringene dit vi vil ha samfunnet? Hvordan skal vi være forberedt på å kunne håndtere usannsynlige situasjoner? Hvordan blir vi relevante også i fremtiden? Og hvordan er vi rustet for å ta de rette valgene?

Verdiskaping flyttes til områder med stor tetthet. Utnyttelsesgrad er et sentralt tema i arealplanen. Så:
■ I konkurransen med andre byer, går vi lengre enn andre, gir arealplanen oss en mulighet i den konkurransesituasjonen vi befinner oss i?
■ Gir den oss en mulighet til å hevde oss og til å bli noe mer enn gjennomsnittlig?
■ Gir den nok fleksibilitet, og hva når de «usannsynlige» situasjonene oppstår?

Vi må i hvert fall ikke lage retningslinjer som gjør at vi ikke får investeringene. Det ville vært synd om det forlatte sykehusbygget blir stående som et spøkelseshus midt i Norges mest attraktive by. Det ville vært synd for en tiåring å gå glipp av muligheten til å bli inspirert av de internasjonale stjernene i en byarena, hvis denne ikke ble realisert som annet enn en gjennomsnittlig ishall uten å bli en arena for de større opplevelsene.

Det ville vært synd om veksten og investeringene uteble, og som konsekvens at sysselsettingen ikke økte og inntjeningen til kommunen ble lav.

Mest av alt vil det være synd for befolkningen. Bedrifter og investeringer vil alltid finne seg en by. Fredrikstad er akkurat nå den ille heldige verdensbyen, som har mange investeringsvillige lokale aktører.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags