Arealplanen er ikke for oss. Den er til for sentrum og nærliggende tettsteder

Måneformørkelse i naturfagtimen på Torsnes skole. Lise Thorsø Mohr mener kommunens arealplan som nå er ute til høring gir bud om en mørk fremtid for lokalsamfunn som ligger lengst vekk fra sentrum.

Måneformørkelse i naturfagtimen på Torsnes skole. Lise Thorsø Mohr mener kommunens arealplan som nå er ute til høring gir bud om en mørk fremtid for lokalsamfunn som ligger lengst vekk fra sentrum. Foto:

Av

Lise Thorsø Mohr om biltrafikk og nullutslipp: – Hvis Fredrikstad kommune har vilje til utvikling i lokalsamfunnene, trenger vi ikke å kjøre til byen.

DEL

Leserbrev

Hva er Fredrikstad? Hva er byen? Vi bor alle i byen Fredrikstad. Enten du må kjøre femten minutter for å komme til sentrum, eller du kan gå i fem minutter. Den arealplanen som kommunen nå foreslår, vil lage et kunstig skille mellom deg som bor i sentrum (altså foreslåtte 60 prosent utvikling) og deg som bor i lokalsamfunnene som ligger lengst vekk fra sentrum. I disse lokalsamfunnene bor mellom tretti og førti prosent av byens befolkning.

Hva vil jeg med dette tallet? Jeg er av den oppfatning at arealplanen ikke er for oss. Den er til for sentrum og de nærliggende tettsteder. Uten utvikling vil lokalsamfunnene dø ut. Skoler vil bli nedlagt uten en offensiv boligbygging. Det er her vi har arealene. Hva skulle vi med storkommune i 1994, når kun ti prosent av utviklingen skal skje i de omliggende bygdene rundt tidligere Fredrikstad kommune? Et av argumentene var jo nettopp at man trengte arealer. Jeg vet at mye har forandret seg siden 1994, men mye ligger også fast.

Hvis det er nullvekst i biltrafikk som er den viktigste bærebjelken i forslaget til nye arealplan, blir jeg bekymret. Jeg forstår egentlig ingenting. Med en offensiv veibygging, bomringer for å finansiere dette, legges det til rette for økt trafikk. Bare ta utviklingen av Borg Havn. Det går femti/seksti trailere i timen opp og ned gamle og slitte Sarpsborgveien. Til og med en fartsdump på Lundheim skal forseres. Men, fokuset ligger i sentrum! Det er en betydelig vekst i elbiltrafikken, elsykler og sykler generelt. Fremtiden blir ganske sikkert elektrisk, og bruk av bilen blir derfor mindre alvorlig for klimaet. Det er bra og skånsomt for miljøet. Alle kan allikevel ikke sykle til byen. Men, hva med annen forurensing? Flytrafikken for eksempel.

Jeg håper og regner med at mange gode innspill vil gi Fredrikstad kommune den fornuft man trenger for ikke å henge seg opp i prosenter.

Gardermoen var i sin tid rigget for 17 millioner passasjerer. I 2017 var tallet 27,5 millioner. De første 11 månedene i 2018 var økningen på fire prosent i for hold til året før. Hvorfor trekker jeg inn dette?

Fordi, hvis du sykler store deler av året, men spanderer på deg en lang flytur – noe som ikke er uvanlig hørte vi jo – så bruker du fort det dobbelte av målene i Parisavtalen. Målet er at hver enkelt av oss ikke skal ha større utslipp enn 1,5 til 2 tonn Co2 per år. Alle kan som sagt ikke sykle til byen. Alle vil ikke til byen.

Hvis Fredrikstad kommune har vilje til utvikling i lokalsamfunnene, trenger vi ikke å kjøre til byen. Men, når alt skal bygges på gamle FMV – videregående skole, helsehus, idrettsarenaer, kjøpesenter, NAV er lokalisert der – da tvinges vi til å kjøre bil. Det er nettopp dette man vil til livs. Ja, jeg vet om offentlig kommunikasjon. Det vil ta deg en halv dag frem og tilbake til Kråkerøy. Kjører du bil koster det en hundrings å parkere. Sitt hjemme i stua ved pc-en. Fiks alt derfra. Da får du ikke beveget deg. Det blir feil også.

Fra et miljøperspektiv er vi bønder i overkant opptatt av klimaendringer. Vi lever av og med været. Men, utfordringene må ses i sammenheng. Det er et totalregnskap som skal gå opp til slutt. Også når det gjelder arealplanen.

Vi i bondelagene registrerer at Kråkerøymarka er foreslått doblet i størrelse. Grunneierne er av den oppfatning at status som LNF-område sikrer disse arealene godt nok i dag. Skogen er en del av næringsgrunnlaget, og vi ønsker ikke et forbud for all fremtid for utvikling av disse arealene. De ligger sentralt plassert på Kråkerøy, og vil ha en stor verdi for eierne HVIS noen skulle ønske å utvikle eiendommene sine. Vi må huske på at private grunneiere besitter 60 prosent av kommunens grunn.

Er det urimelig at private grunneiere også ønsker å tjene penger? Er det urimelig at private grunneiere på lik linje med utbyggere i sentrum vil utvikle sine eiendommer? Når du sitter på store arealer nær sentrum, kan ikke disse reserveres for turgåere. Til det er det snakk om for store verdier.

Avslutningsvis vil jeg ta opp timinuttersgrensen. Hva er dette for noe tull? Kan ikke barn gå lenger? Medfører det riktighet at forslag til boligfelt for eksempel i Torsnes – bygda jeg kjenner godt – har fått tommelen ned fordi det tar mer enn ti minutter å gå til skolen? Gang- og sykkelvei på hele traseen. Så klager man på at barn ikke beveger seg i tilstrekkelig ønsket grad. Torsnes skole er en av barneskolene som er nevnt med ledig kapasitet i arealplanen. Jeg håper og regner med at mange gode innspill vil gi Fredrikstad kommune den fornuft man trenger for ikke å henge seg opp i prosenter.

BY UNDER BYGGING

Kommuneplanen er Fredrikstad kommunes overordnede plan. I 2019 skal den såkalte arealdelen av kommuneplanen fornyes (rulleres) for perioden frem til 2031. Her skal byens folkevalgte ta stilling til noen svært viktige spørsmål. Blant annet hvor høyt det skal tillates bygges og hvor mye som skal bygges i sentrum. Dette skjer samtidig med at Fredrikstad står foran historisk stor byggeaktivitet. Disse tingene vil FB belyse nærmere i en serie artikler.

Publiserte saker:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags