Byer og steder med mørke gater uten mennesker er trist. Triste steder skaper triste mennesker. Fine steder skaper skapende mennesker. Østfoldbenken har lenge klødd seg i hodene. Hva er galt med Østfold? Hvorfor står 40.000 østfoldinger(!) utenfor arbeidslivet? Det er jo på langt nær så ille i Vestfold, Buskerud og Akershus. Hva er forskjellen?

Politikk handler om å se muligheter, gripe muligheter og formidle muligheter. Politikk kan også handle om formidling av frykt. Det siste driver ikke jeg med. Men jeg kjenner noen som driver litt for mye med det. Østfold trenger ikke frykt. Vi trenger byer og steder som skaper skapende mennesker.

Ingen steder i verden har større muligheter enn Østfold - etter oljealderen. Verden har aldri tidligere sett et samfunn med så stor tilgang på kompetent arbeidskraft, kombinert med ekstrem nærhet til naturressurser, kunnskap og marked. Hvordan skal dette potensialet utløses? Alle skjønner at dette ikke noe quick-fix, men vi ser at byer og steder som prioriterer stedsutvikling blomster både økonomisk og sosialt.

Eksemplene er mange. Før oljealderen så vi dette også i østfoldbyene. Nærhet til arbeidskraft, naturressurser og marked satte Østfold i en internasjonal særklasse. Andre steder drømte om våre muligheter. På Vestlandet ble denne drømmen til virkelighet da oljen ble funnet. Dessverre kom Østfold i skyggen av oljealderen.

Men vi vet at oljealderen er på hell. Nå må Østfold gripe muligheten igjen. Vi kan ikke lenger akseptere at hele Stortingets fokus er rettet mot fossile ressurser under vann. Vi må flytte Stortingets fokus til morgendagens næringsliv i Østfold. Det er her det er muligheter. Her har vi kompetanse, erfaring, ressurser og kort vei til alt.

Østfolds forrige storhetstid var preget av tung industri. Dette ga arbeidsplasser og levende byer. Mange østfoldinger drømmer nå om gamledager. Man savner det som en gang var. Jeg er sikker på arbeidsplasser og levende byer kommer tilbake. Men tung industri kommer ikke tilbake.

Fremtidens næringsliv vil bli etablert der folk har lyst til å være. Det bør være både urbane og landlige kvaliteter. Det bør være rekreasjonsområder og kaféliv. Det bør være byer uten for mange biler, trailere og containere. Derfor er jeg venstremann. Andre partier ser ut til å tviholde på drømmen om comeback for tung industri i Østfold.

Borg Havn kan bli nøkkelen til å skape en ny grønn motor for næringslivet i hele Østfold. Havna ligger nær alle østfoldbyene, men ikke i et bysentrum. Vekst på Borg vil utløse finansiering av ny vei mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Plankebyen kan endelig bli «kobla på». Dermed kan alle byene utvikles for mennesker og havna utvikles for containere.

I dag konkurrerer ulike havner i Østfold med hverandre. Det er lite hensiktsmessig. Å bevare lokale havner bør ikke være et mål i seg selv. Målet må være byutvikling. Slik byutvikling er nesten umulig i umiddelbar nærhet til en havn, men er svært mulig i passe avstand til en havn. Derfor bør Østfold samarbeide om en hovedhavn slik at byene kan stenges for trailere og åpnes for mennesker. Mennesker som trives skaper nye verdier.

I dag jubler ulike lokalpolitikere i Østfold hver gang en bedrift flytter internt i Østfold til sin kommune. Ambisjonen må være mye høyere. Vi må skape nye arbeidsplasser. Det gjøres ikke ved hjelp av en intern flyttemelding, men ved hjelp av stedsutvikling. Det pågår stadige lokaliseringsdebatter.

Vi får høre at den nye fylkesmannen ikke «vil» til Østfold, eller at politihøyskolen ikke «vil» til Moss. Det liker vi ikke. Men hvorfor «vil» man ikke til Østfold? Jeg tror svaret er enkelt og banalt: fordi man ikke har lyst til å være i Østfold. Hva gjør vi med det? Vi må selvfølgelig gjøre det finere her. Vi må sørge for at nytt privat næringsliv, offentlige etater og alle mennesker har «lyst» til å være her.

Hvert år utelates Østfold i lysbildeshowet etter Kongens tale på nyttårsaften. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må utvikle byer og steder i Østfold som folk vil besøke, etablere seg og skape. Dette er vanskelig, men ikke umulig. Andre byer har klart det med dårligere forutsetninger enn Østfold. Punkt nummer én er å definere målet: By- og stedsutvikling for mennesker.