En helg med film der det umulige kan bli fortalt

Fra animasjonslangfilmen «Teheran Taboo».  Regissør Ali Soocandeh forteller en personlig historie om kompliserte livsrammer under presteregimet i Iran. –  Det hadde vært svært vanskelig for regissøren å virkeliggjøre filmen som en live-action filmet på set.

Fra animasjonslangfilmen «Teheran Taboo». Regissør Ali Soocandeh forteller en personlig historie om kompliserte livsrammer under presteregimet i Iran. – Det hadde vært svært vanskelig for regissøren å virkeliggjøre filmen som en live-action filmet på set. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Animasjonsfilmen feires i Fredrikstad denne helgen: – Noen historier er for vanskelige å fortelle i den «virkelige» verden.

DEL

Kronikk

Animasjon blir ofte barnsliggjort og sett på som et virkelighetsfjernt medium, i beste fall blir det sett på som en kuriositet. Men animasjonen har unike kvaliteter og i noen tilfeller eksepsjonelle fordeler, som ofte blir oversett. Når historier fra virkeligheten som er vanskelige å fortelle gjennom konvensjonell film enten ikke når skjermen eller feiler i sine forsøk på formidling, kan animasjon glimre til med fleksibilitet og skape et rom der alle historier har en plass.

En uvurderlig ressurs

Animasjonens største egenskap kan kanskje til tider virke mot sin hensikt; animasjonen skaper et ekstra lag av fiksjon. Og da er det kanskje lett å se animasjonen gjennom dette filteret av fiksjon og trekke konklusjonen at det er bare det: fiksjon, fantasi. Fantasien er som kjent barnets verden.

Men hva er egentlig fiksjon og fantasi? Refleksjon. Et viktig verktøy vi bruker for å se verden og oss selv utenfra. Et speil der vi kan prøve ut alle mulige forståelser av oss selv.

Og bare fordi den egenskapen er så sterk i barn betyr ikke det at vi burde legge den ifra oss, tvert imot burde vi etterstrebe å ikke miste den; fantasien er grunnlaget for kreativitet og dermed også en av de grunnleggende ressursene for alt i menneskets historie – for hva det vil si å være menneske.

Animasjonsfilmen er derfor ikke bare et medium rettet mot barn. Det er sant at animasjonsfilm internasjonalt omsetter overveldende fra filmer for barn. Men det er bare én del av det store bildet: for majoriteten av animasjonsfilm som blir skapt hvert år har et «voksent» uttrykk, og temaene som behandles er så absolutt for voksne.

Distanse for nærhet

Animasjonen kan i seg selv kanskje virke distanserende fordi den ikke umiddelbart viser ekte mennesker i ekte situasjoner, i en ekte verden. Det betyr ikke at menneskene eller figurene som blir portrettert i animasjon ikke gjenspeiler ekte mennesker, men distansen er fremdeles der – som om det hele er en drøm. Og denne distansen er essensiell. Hvorfor?

Fordi noen historier er for vanskelige å fortelle i den «virkelige» verden. Noen ganger er det som tillater ekte nærhet til en opplevelse den tryggheten som avstand gir, tilbakeblikkets klarhet, det å ikke være fanget i umiddelbarheten til en forvirrende nåtid som er i kontinuerlig forandring. Animasjonens natur stiller til rådighet akkurat dette.

Animasjonen gir rom for unike opplevelser

I årets program for Fredrikstad Animation Festival, Nordens eldste og største animasjonsfestival, finner vi som eksempel på animasjonens fordeler langfilmen Teheran Taboo. I filmen forteller regissør Ali Soocandeh en personlig historie om kompliserte livsrammer under presteregimet i Iran, for de som tar andre valg her i livet. Filmen er produsert i Tyskland, mens handlingen er satt til Teheran. Man kan lett se for seg at det hadde vært svært vanskelig for regissøren å virkeliggjøre filmen som en live-action filmet på set. Vi finner også den portugisiske filmen Augur, en visuelt slående historie om en brors vanskelige moralske valg mellom en okse og sin brors liv.

Kanskje er spesielt Quiet, regissert av Marianne Bundtgaard Nielsen, et eksempel på hvordan animasjonsfilm kan omhandle og kanskje behandle det som nesten er umulig å formidle gjennom konvensjonelle medier. I filmen blir vi presentert forskjellige minner fra barndommer tynget av dysfunksjonelle familier og barndomstraumer. Vi får se ting som oftest bare kommer fram i en terapisammenheng. Men for all tragedien den innehar, er det også en frigjørende film som gir følelsen av lettelse. Den sier det umulige, det som man aldri skulle tro man kunne si, men som er smertelig å holde inne. Og denne filmen gjør det for oss.

Festivalen har også en hel rekke filmer som tar for seg alt fra neglisjert seksualitet i dokumentarisk form (Le Clitoris) til hvordan vi ofte sliter med å akseptere døden og dermed begrenser oss i livet (Drops), til humoristisk slap-stick om hvordan valg og prosesser i livet kan virke svært absurde og overkompliserte på grensen til det banale (A Table Game).

Et siste, tydelig eksempel på animasjonsfilmens evne til å formidle det umulige er Fredrikstads egen animasjonssønn Kristian Pedersens film Little Boy. Her fremmaner han sin visuelle tolkning av grusomhetene atombomben «Little Boy» utsatte byen Hiroshima for i 1945. Sammen med mektig og kompleks lyddesign utnytter filmen Fredrikstad Kinos høyteknologiske kino- og lydsystem på en måte som ryster deg i grunnvollene. Filmen er visuelt like vakker, som den er grusom og fryktinngytende: en advarsel.

Et medium for fremtiden

Animasjonens format tillater eksperimentering og interessante løsninger når man forteller en historie og dermed vil man som publikummer sjeldent bli kjedet. Som medium ligger også animasjon fremst på teknologifronten for tiden. Virtual Reality (VR), som sees gjennom digitale briller, har i mange tiår vært en sci-fi-drøm som stadig har vært forsøkt realisert, men det er først de siste årene at teknologien virkelig har kommet på plass for det store markedet. Her har animasjonen sterk relevans og store muligheter, og festivalen får besøk av en av de kunstneriske og teknologiske pionérene bak teknologien: Goro Fujita, på vegne av Facebook Social og Oculus Rift.

Så vår oppfordring til deg der ute som søker nye opplevelser og kanskje har oversett animasjonen fram til nå: Et helt univers venter på deg! Det ligner kanskje ikke helt på det vi befinner oss i dag ut og dag inn, men det vil definitivt gi deg nye følelser og perspektiver på sider ved livet som du så absolutt kan relatere deg til!

Bakgrunn


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags