Gå til sidens hovedinnhold

Spørsmål til Fylkesmannen om Åledalslinjen: Hva skaper trafikkvekst – veiene eller bilene?

Artikkelen er over 2 år gammel

Jan og Anne Borgny Kolflaath har forventninger til ny kontakt mellom Fylkesmannen, Statens vegvesen og kommunen: – Det bygges mye. Det er vel naivt å tro at det er bare sykler og joggedresser i de store dobbeltgarasjene?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Vi ser at veiprosjektet ved Ørebekk-Simo nå går mot sin avslutning. Støyen rundt brupilarene har lagt seg. Vanskelig trafikkavvikling under byggeperioden løses med hell. Og vi får et flott bru- og veianlegg inn mot Fredrikstad sentrum med fire felt samt gode gang- og sykkelveier. Gratulerer!

Når nå dette prosjektet går mot ferdigstillelse, er det på høy tid igjen å rette oppmerksomheten mot de økende problemene knyttet til trafikkveksten gjennom Gressvik sentrum. Utfordringene er kjent gjennom gjentatte omtaler i Fredriksstad Blad. Med 14.000 biler i døgnet (tall fra 2013) er det åpenbare problemer knyttet til støy, til støv og ristninger. Stor andel (7-8 prosent) tungtrafikk og langtransporter forverrer problemene. Det er allerede gitt dispensasjon for trailere opp til 60 tonn. Veien er bygd for maks 10 tonn. Det er videre gitt dispensasjon for langtransporter med økning fra 19,5 til 25 meter lengde!

Området er tett befolket med derav følgende problemer for skolebarn, gamle samt mødre/fedre på vei til/fra barnehager med sine små barn. Fra REMA 1000 på Ålekilene) og til Gressvik torg er det litt over én kilometer uten noen overganger for fotgjengere. Med ytterligere trafikkvekst er det et klart krav fra Statens vegvesen om midtdelere i veien (> 8000 ÅDT), noe som vil medføre betydelige problemer med ekspropriering og rasering av hus og hager langs hele Storveien.

Bomringer vil nok og bidra til å begrense bilismen og redusere CO2-utslipp. Men at betydelig boligbygging skal føre til redusert privatbilisme er vel ikke helt åpenbart.

Fredrikstad kommune skal ha ros for initiativ som kan begrense bilbruken. Storsatsing på bedring av kollektivtrafikken hilses velkommen. Bomringer er nødvendig. Utbygging av sykkelveier og ytterligere satsing på bruk av elva som trafikkåre er flotte miljøtiltak. Vi som ofte bruker buss, sykkel og ferge vet å sette pris på disse tiltakene.

Grunnene til at man ikke har kommet videre med planene for en vei gjennom Åledalen er flere. Vi kan nevne økonomi, konkurranse med andre prosjekter, hensynet til jordvern og en viss evne til å lukke øynene for den faktiske trafikkveksten. Åledalsveien burde vært bygget for å løse gårsdagens trafikkproblemer.

Fylkesmannen har i FB våren 2018 tatt til orde for at planene om Åledalslinjen bør skrinlegges. Fredrikstad kommune med Rune Fredriksen har imidlertid mer nyanserte synspunkter. Fylkesmannen argumenterer først og fremst med hensynet til jordvern samt faren for at en ny vei vil stimulere til trafikkvekst og CO₂-utslipp i en tid der nullvekst i privatbilismen er ønsket politikk. Vi forstår Fylkesmannens innsigelser. Men er disse argumentene gode nok mot de faktiske problemene med de nåværende forhold?

Det er betimelig å utfordre Fylkesmannen med følgende spørsmål: Hva skaper primært trafikkvekst – veiene eller bilene? Det er en stor, både faktisk og planlagt nybygging av boliger langs Storveien (Bruket), Trondalen, Viker, Slevik og Vikane. Og det er vel noe naivt å tro at vi i de doble garasjene bare vil finne sykler og joggedresser. Man kan like det eller ikke, men boligbygging skaper økt bilisme.

Det er selvfølgelig ønskelig at økt transportbehov dekkes gjennom buss/kollektivtrafikk, kameratkjøring, sykkel og joggedress. Vi skal heller ikke glemme fergene som frakter tusenvis gjennom året. I så måte har Fredrikstad kommune vært helt i front. Elsykkel som «varevogn» er vel og noe vi vil se mer av i fremtiden. Bomringer vil nok og bidra til å begrense bilismen og redusere CO₂-utslipp. Men at betydelig boligbygging skal føre til redusert privatbilisme er vel ikke helt åpenbart.

Konklusjon

Gressvik og områdene langs RV 117 trenger en avlastningsvei for Storveien gjennom det tett befolkede Gressvik sentrum. Hensynet til lokalbefolkningen er vesentlig. Dette vil være et miljøtiltak. Også næringslivet med varetransport og tungtrafikk vil profittere på en ny vei uten fartsdumper, syklister, fotgjengere og barnevogner. Men behovet er ikke firefeltsvei med gang-/sykkelvei og planfrie kryss.

Behovet er en ny avlastningsvei for gjennomgangstrafikk og tungtransport/varetransport. Vi har allerede Gamle Ålevei og Storveien som da blir lettere å benytte for syklister og gående. Vi kan se for oss Storveien som en miljøgate både for lokalbefolkningen og det lokale næringsliv. En tofelts vei gjennom Åledalen blir også lettere å finansiere og mer skånsom i relasjon til jordvern. Med økt kollektivtilbud (ferge til Krossnes?) og bomringer vil den og være i tråd med politisk ønske og vilje om å begrense privatbilismen.

Les også

Åledalslinjen skulle stå klar i 1947:71 år i motbakke for avlastningsveien i Onsøy

Kommentarer til denne saken