Gleden ved å bli mor er større enn smertene – hva så hvis gleden ikke er der?

– Forskjellen på meg og henne som velger å ta abort er at jeg ønsket dette. Jeg ønsket å sette dette vakre, lille mennesket til verden. Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Forskjellen på meg og henne som velger å ta abort er at jeg ønsket dette. Jeg ønsket å sette dette vakre, lille mennesket til verden. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av

Silje Louise Waters: – Det meg en enorm gåte at Guttorm Ihlebæk hevder det ikke handler om kvinnens kropp når man snakker om abort.

DEL

Leserbrev

Ifølge Norsk Helseinformasjon er et foster født i svangerskapsuke 24 og med en vekt på 500 gram levedyktig. Det finnes eksempler hvor fostre har vært levedyktige fra tidligere i svangerskapet, men alle for tidlige fødsler medfører store risikoer for alvorlige og permanente skader - i verste fall død.

Derfor er det meg en enorm gåte at Guttorm Ihlebæk, i sitt nyeste leserinnlegg, hevder at det ikke handler om kvinnens kropp når man snakker om abort. Det er både et etisk, religiøst og filosofisk spørsmål når livet begynner, men en ting er hvert fall helt sikkert: Innenfor abortlovens rammer er ikke fosteret i live uten moren. Så det handler i aller høyeste grad om kvinnens kropp.

Jeg sitter egentlig igjen med en tristhet når jeg leser innlegget til Ihlebæk; nok en stemme i abortdebatten som tilsidesetter kvinnens råderett over egen kropp.

Jeg antar at Ihlebæk ikke har gått gravid. Det har jeg, og jeg kan si at det definitivt handler om kvinnens kropp.

Hvem andre enn hun som skal bære barnet, hengi hele sin kropp og hele sitt liv, kan avgjøre hva som er riktig å gjøre?

Det handlet om min kropp da jeg ikke klarte å åpne kjøleskap de tre første månedene av svangerskapet, på grunn av overveldende kvalme. Det handlet om min kropp da migrenen min slo inn med dobbelt kraft i andre termin. Det handlet om min kropp da jeg ble rammet av en svangerskapskløe så ekstrem at jeg i dag, fire år senere, fortsatt har synlige arr etter lange våkenetter med kløe. Det handlet om min kropp da jeg slet med å gå på grunn av bekkenløsning. Det handlet om min kropp da jeg måtte sy flere sting og hadde vondt for å bruke toalettet i to uker etter fødselen. Det handlet om min kropp da jeg fikk melkespreng og måtte presse ut hardnet melk ved å stikke hull på brystet mitt med spissen på en sterilisert nål. Det handlet om min kropp alle dagene jeg gråt fordi jeg ikke følte meg som en god nok mor.

Forskjellen på meg og henne som velger å ta abort er at jeg ønsket dette. Jeg ønsket å sette dette vakre, lille mennesket til verden. Og da kan man utstå alle slags smerter, alle slags bekymringer, alle slags fysiske og psykiske utfordringer som vil prege en resten av livet - fordi gleden ved å være mor til barnet er enda større. Hva så hvis den gleden ikke er der? Eller hva hvis man vet at gleden er kortvarig fordi barnet har en sykdom som gjør at det ikke vil klare seg? Da kan smertene utvikle seg til å bli alvorlige traumer.

Hvem andre enn hun som skal bære barnet, hengi hele sin kropp og hele sitt liv, kan avgjøre hva som er riktig å gjøre?

SV er ikke alene om å være et parti som aldri vil fire på kvinnens rett til å ta denne avgjørelsen. Her står vi sammen med partier på tvers av farger og fløyer. Vi mener at ingen andre, ikke Erna, ikke Høie, ikke Ropstad, skal få bestemme hva som er rett å gjøre i en allerede fryktelig vanskelig situasjon. Alle vil få aborttallene ned, men det må skje på kvinnens og familiens premisser, ikke som en brikke i et politisk spill. Erna har lagt dette på bordet for å beholde regjeringsmakten i tre år til. Tre år er veldig lite tid sammenlignet med livene som kan endres radikalt dersom abortloven skal tukles med.

Kvinnens kropp. Kvinnens valg. Kvinnens frihet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags