Abort-debatten: Håper Ap har «Alle skal med» som slagord også ved neste valg

– Vi er allerede ganske dårlig på annerledeshet. Så hvordan skal man kunne tenke seg et godt liv med en funksjonshemning eller alvorlig sykdom?

– Vi er allerede ganske dårlig på annerledeshet. Så hvordan skal man kunne tenke seg et godt liv med en funksjonshemning eller alvorlig sykdom? Foto:

Av

Karianne Hjørnevik Nes: – Dagens abortdebatt handler også om likestilling og likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Særlig retorikken fra Arbeiderpartiets kvinner og homonettverk har gjort det krevende å være mor til et barn med Downs syndrom.

DEL

Leserbrev

AUFs fylkesleder Maria Imrik hevder i FB 7.11. at kvinners selvbestemmelse står på spill i den pågående debatten om abortloven. Det virker ikke som at Maria Imrik erkjenner at debatten ikke bare handler om kvinners likestilling, men også om likestilling og likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I debatten rundt abortlovens §2c har mange funnet frem boksehansker og ropert. Men 2c fortjener heller lange tanker og silkehansker. Vi har med sårbare menneskers liv å gjøre. Kvinner som står i sitt livs vanskeligste situasjon. Mennesker som faller utenfor normalen og skal finne sin plass i samfunnet. Og vi andre, som støtter dem som står i valget, og ruster barnet for å møte en verden full av fordommer.

Mange kan kreve offerrollen i det brutale ordskiftet som finner sted, og jeg står ikke øverst på listen. Men det har vært krevende å være mor til et barn med Downs syndrom disse dagene. Særlig krevende har retorikken fra Arbeiderpartiets kvinner og homonettverk vært. Derfor kan ikke Imriks innlegg få stå uimotsagt. Mitt perspektiv i denne debatten er interessepolitisk, ikke partipolitisk.

Sorteringssamfunnet er en realitet

Det er uklart hva Imrik mener om begrepet sorteringssamfunn. Mange kvinner har den siste uken fortalt at de ønsker barn, men ikke barn med sykdommer eller funksjonshemninger, og har fortalt om aborter av barn med kromosomavvik eller alvorlig sykdom. Realiteten er altså at man sorterer ut ikke bare fostre med livstruende sykdommer, men også barn som har uønskede egenskaper eller nedsatte funksjonsevner.

Det er blitt beintøft å være god nok, selv med helt vanlige forutsetninger.

Dette er for meg definisjonen av et sorteringssamfunn. Jeg mener det er legitimt å ha ulike meninger om sorteringssamfunnet er positivt eller negativt. Men jeg mener at et parti som Arbeiderpartiet bør være tydelige på sine vurderinger. Imrik viser til at KrF begrunner sitt abortsyn med at «mange muligens vil velge å ta abort etter å ha fått vite».

Tallene fra medisinsk fødselsregister viser at dette ikke er muligens, men at ni av ti velger å avbryte svangerskapet når det påvises at fosteret har downs syndrom. Marte Goksøyr, styrekollega i norsk nettverk for downs syndrom, er en av dem som har fortalt om hvor krevende det er å være stigmatisert som uønsket som følge av denne realiteten.

Tegn i tiden

Funksjonshemmedes kår i Norge i dag og fosterdiagnostisk utvikling sett i sammenheng, tegner en stø kurs mot et samfunn de færreste av oss ønsker. Et samfunn der normalitetsbegrepet blir vanskeligere å balansere innenfor, og der vi er så lite rustet for å takle mangfoldet i menneskeheten at vi får problemer med å godta oss selv når livet innimellom butter imot.

Vi er allerede ganske dårlig på annerledeshet. Rapporter beskriver segregering i utdanningsløpet, lave forventninger, og elendig inkludering i arbeidslivet av funksjonshemmede. Ungdommene våre blir flinkere, sunnere, men også mer deprimert og misfornøyd med seg selv. Det er blitt beintøft å være god nok, selv med helt vanlige forutsetninger. Så hvordan skal man kunne tenke seg et godt liv med en funksjonshemning eller alvorlig sykdom?

Det at man benytter seg av §2c, hvis fosterdiagnostikken gir svar man ikke ønsker, er helt forståelig i denne tidsånden. Det er uklart i Imriks innlegg om hun mener det er et problem at abortlovens §2c slik den er formulert i dag, i tillegg til å åpne for abort av livstruende sykdom, åpner for abort av mennesker utenfor normen.

Så hva står egentlig i abortlovens §2c?

§2c åpner for abort etter uke 12 hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

I praksis betød dette i 2016 at 119 senaborter ble utført på grunn av kromosomfeil, ytterligere 66 på grunn av Downs syndrom, 51 på grunn av hjertefeil og 34 på grunn av nevralrørsdefekt. Kalde tall for å beskrive vanskelige valg, som de fleste ønsker seg langt bort fra. Men det er flere rader på listen over diagnoser og nemndbehandlede aborter. Det ble også foretatt senabort på grunn av klumpfot: åtte stk. Leppe og/eller ganespalte; 12 stykk. Her kompliseres bildet.

De fleste blir overrasket over dette. At et i utgangspunktet ønsket barn aborteres på grunnlag av det de fleste oppfatter som mindre alvorlig.

Det som gjør paragraf 2c problematisk; «alvorlig sykdom», er i min virkelighet noe ganske annet enn i naboens, og vil i tillegg avhenge av medisinske fremskritt og samfunns- og teknologiutvikling.

Den relasjonelle forståelsen av funksjonshemning og helse

Vårt samfunn preges av ulike virkeligheter. Den medisinske virkeligheten er tydelig på hva som defineres som avvik og sykdom. Den sosiale virkeligheten som defineres i Stortingets målsettinger og i internasjonale konvensjoner har definert funksjonshemning og helsebegrepet som relasjonelt. Flere synes å tro at det foreligger en liste med alvorlige sykdommer knyttet til § 2c, det gjør det ikke.

Og her er sakens kjerne, det som gjør 2c problematisk; «alvorlig sykdom» i min virkelighet er noe ganske annet enn i naboens, og vil i tillegg avhenge av medisinske fremskritt og samfunns- og teknologiutvikling. For meg, som kjenner mange mennesker med downs syndrom, er ikke «diagnosen» downs syndrom alvorlig. At andre kan ha en annen oppfatning, handler om at de har en annen livssituasjon og en annen kontekst for Downs syndrom enn meg.

Hva sier resten av abortlovens §2?

Funksjonshemning og alvorlighetsgrad oppstår ikke i et vakuum. Det er situasjonsbetinget, og relasjonelt. På individnivå kan man kan si at hvor tyngende et utviklingsavvik er, avhenger av mors fysiske og/eller psykiske helsetilstand og hennes livssituasjon. Og da kommer abortlovens §2a og b til virke:

«a) Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon»

Motsetninger og misforståelser

Ulike debattanter er bekymret for at «urimelig belastning» og «vanskelig livssituasjon» er for vanskelig å definere. Men senabort grunnet leppespalte og kontrovers rundt kategorisering av Downs syndrom som «alvorlig sykdom» viser med all tydelighet at § 2c ikke på noen måte er lett å definere, og i tillegg skaper stigma.

Imrik er bekymret for at kvinner må føde alvorlig syke barn om 2c endres. Da er det godt å vite at de aller fleste nemndbehandlede aborter godkjennes, at kvinnens selvbestemmelse tillegges stor vekt, og at praksis i abortnemnder kontrolleres og samkjøres. Men det er altså kvinnens egenvurdering som legger føringen. Slik bør og skal det være.

Innføring av NIPT-testen, fosterdiagnostikk som gir enkel tilgang til hele fosterets genom, er snart et faktum. Sett i lys av dagens praksis vil dette gjøre merkelappen «alvorlig sykdom» uendelig lang og mangfoldig. Det vil også føre til at mange flere enn mennesker med Downs syndrom får kjenne på kroppen hvordan det er å være så i ytterkanten av samfunnets aksepterte normalitet.

Debatten er dessverre blitt preget av skyttergraver og polarisering. Jeg ber om forståelse for at §2c med dagens ordlyd oppfattes krenkende og unødvendig, og at de foreslåtte endringene ikke rokker ved kvinners rett til selvbestemmelse. Til tross for Arbeiderpartiets uttalelser de siste dagene håper jeg at slagordet deres også ved neste valg er «Alle skal med».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags