Kvinnedagen – like viktig som for 100 år siden

Av

Aase Furali: – Vi må forholde oss til den verden vi lever i, og da er kvinnekamp fortsatt et svært aktuelt tema.

DEL

Leserbrev

Den internasjonale kvinnedagen feires hvert år den 8. mars. En nasjonal kvinnedag ble først arrangert i USA i 1909, mens en internasjonal dag ble vedtatt året etter på Sosialistinternasjonalens konferanse i København, der over 100 kvinner fra 17 ulike land deltok. I år er det faktisk 110 år siden denne markeringen startet. Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret første gang i 1915. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen. Men den regelmessige, offisielle feiringen kom først i gang etter annen verdenskrig.

Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund» som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge.

På 1980-, 1990- og 2000-tallet sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven. Hovedparolen var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Bakgrunnen for oppslutningen var i hovedsak motstanden mot regjeringens planer om å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmål. På Youngstorget var det samlet 10.000 mennesker og i nærliggende gater rundt 5.000. Også i Trondheim, Bergen og flere andre byer deltok rekordmange. I Bergen samlet 4.000 mennesker seg på Torgallmenningen, nesten dobbelt så mange som rekorden fra 1970-tallet, og i Trondheim samlet 3.500 seg, noe som ble beskrevet som det meste siden 1970-tallet.

Dette var litt historikk rundt kvinnedagen, og det som er ganske skremmende å lese er likheten i kampene som har vært gjennom alle disse årene. Det er i grunn ganske merkelig at et kjønn skal måtte kjempe for sine saker, mens det andre kjønn ikke trenger det! Hvorfor har ikke begge kjønn de samme rettigheter – uten kamp?

Men, vi må forholde oss til den verden vi lever i, og da er kvinnekamp fortsatt et svært aktuelt tema. Politiske kamper er viktig å ta for å markere ulikheter i familie- og arbeidsliv. Sittende regjering gjør ikke akkurat hverdagen lettere for oss kvinner. Utrolig nok har de bestemt at blant annet abortloven og fødselspermisjon kan endres. Begge deler i en retning som de fleste kvinner kjemper mot. Trakassering av kvinner på jobb, MeToo, voldtekt, kvinner brukt som våpen i krig, hele faste stillinger, en pensjon å leve av osv. Lista over kvinnesaker er lang og kampene mange.

Med bakgrunn i historien og dagens aktuelle saker, ser vi at kvinnedagen fortsatt har sin rett. Kvinner anmodes om å stille opp på markeringer den 8. mars. Sammen kan vi vise at vi er sterke!

«Stopp trakassering av kvinner på jobb – ILO-konvensjon nå!»

Innlegg 8. mars 2019

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags