Det finnes et liv etter volden

Av

Marie Lindèn: – Vold i nære relasjoner et samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.

DEL

Leserbrev

Å få beskyttelse mot vold i en periode betyr ikke at man blir fri fra volden og voldens konsekvenser. Volden fortsetter, men ofte i en annen form. Men det finnes et liv etter volden. Vi må fortsette å bistå kvinner som har vært utsatt for vold i nære relasjoner etter at oppholdet på krisesenteret er over. Samfunnet og hjelpemiddelapparatet må være involvert i reetableringsfasen og veien tilbake til et «vanlig» liv. Krisesentrene vil også ha en naturlig rolle i oppfølgingen.

I 2019 har Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad drevet krisesenter i 40 år. Først for kvinner og barn, og de siste årene også for menn og deres barn. I løpet 40 år har over 2000 kvinner hatt et beskyttet botilbud på Krise- og incestsenteret i Fredrikstad. Og over 1600 barn har fått den samme beskyttelsen med sin mor.

2010 ble krisesentertilbud en lovpålagt oppgave for kommuner I Norge. Beskyttet botilbud, rådgivning og bearbeiding er essensielt i arbeidet mot vold i nære relasjoner, både som akutt tilbud og som et lengre tilbud for forebygging.

Hvilke konsekvenser har volden, etter at du fysisk har gått fra voldsutøveren?

Vold og overgrep kan gi både psykiske plager, så vel som somatisk sykdom. Både psykiske og somatiske plager kan komme etter å ha levd med vold. Voldsutsatte kvinner har generelt dårligere helse enn kvinner som ikke er utsatt for vold. Blant annet medfører vold i nære relasjoner en økt risiko for dødelighet, både gjennom selvmord og drap. I tillegg kan det føre til at kvinner utvikler både angst, depresjon, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, kroppslige plager, isolerer seg og problem med samspill. For de kvinnene som har opplevd de mest traumatiske hendelsene, som risiko for tap av liv, fysisk skade og tap av tilknytning til nære personer, kan også i større grad utvikle posttraumatisk stresslidelse.

Vold i nære relasjoner har også somatiske helseutfordringer så som kroniske smertelidelser, hjerte- og karsykdommer, underlivsplager og autoimmune sykdommer.

Voldens konsekvenser kan også være sosiale i forhold til at den som utøver volden, kontrollerer og hindrer sosial kontakt. Volden kan og påvirker også deltagelse i arbeidslivet så vel som i det sosiale liv. Volden gir kvinner begrenset valgmulighet og holder dem borte fra samfunnsdeltagelse. Både å leve med vold og gå fra vold innebærer ofte stor skam og skyld for den som er utsatt.

Dette er historien om Lene. Lene er en fiktiv person, og et eksempel som viser hvor komplekst livet er for mange voldsutsatte.

Lene kom til Krisesenteret med sine to barn, etter å ha levd i et hjem preget av både fysisk og psykisk vold. Mannen til Lene lovet henne hver gang han slo at han aldri skulle gjøre det igjen. Etter han hadde slått var han alltid ekstra til stede for barna og hun fikk mye positiv oppmerksomhet. Lene jobbet ikke, hadde ikke mange venner, og hun hadde et vanskelig forhold til familien. Lene hadde aldri bodd for seg selv, hun flyttet direkte fra sine foreldre sammen med mannen. Han hadde tatt hånd om alt det praktiske rundt økonomi og lignende.

Da Lene kom til krisesentret med sine to barn, har politiet kjørt dem og satt mannen i varetekt. Lene har ikke noe sted å bo, hun har ikke noen inntekt. Hun og barna får beskyttelse mot videre vold på krisesenteret. Selv om Lene har beskyttet barn sine for volden i hjemmet etter beste evne er barna sterkt preget etter å ha levd med en redd og traumatisert mor og en voldelig uberegnelig far. Det ene barnet virker deprimert og det andre er sterkt utagerende. Barnet på fem år mangler språk og problem å leke med andre barn. Barnet på sju år slår mot sin mor og kaster leker og gjenstander rundt seg.

Det er vanskelig å komme i kontakt med barna både for mor og for andre. Lene har hodepine hver dag og vondt i kroppen, noen ganger så vondt at hun har vanskelig for å gå. Lene sover ikke om natten, for da tenker hun på alt som kan skje og gjenopplever volden hun har levd med gjennom mange år. Far bor igjen i huset etter han slippes ut fra varetekt.

Mannen til Lene får besøksforbud, men fortsetter å true henne. Enkelte netter kan han ringe så mange som 40 ganger. Mannen til Lene tar kontakt med både skole og barnehage og sier at Lene er en dårlig mor som ikke klarer å ta hånd om sine barn. Lene vet ikke hvordan hun skal klare å leve alene med barna.

Nå skal Lene starte på nytt. Lene er 35 år, hun har ingen jobb, ingen midler i banken, hun har lite sosialt nettverk og hun er mor til to barn. Hun er en kvinne som har gjort et valg om å gå fra volden.

Hvilke valg har hun nå? Å gå fra en voldelig forhold kan innebære en langvarig redsel for hva som skal skje, kommer volden til å eskalere? Kommer voldsutøveren ta livet av seg som han truet med? Kommer jeg få beholde mine barn? Hvordan skal jeg klare meg økonomisk? Hvordan skal jeg klare meg uten familie og venner? Og hvordan skal jeg leve med skammen over å bli utsatt for vold? Hva skal alle tro om meg?

For at Lene og andre som henne kan starte på nytt må hjelpetilbudene må være tilfredsstillende, og samhandlingen mellom tjenestene må være god.

Vold i nære relasjoner et samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem. Vi må stå sammen for å bidra til at flere kvinner utsatt for vold får muligheten til å mestre livet og mulighet til å delta i samfunnet.

Innlegg 8. mars 2019

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags