Derfor trenger vi 8. mars!

Av

Elise Bjørnebekk-Waagen og Lisa Skaret forteller om livssituasjonen for fem kvinner som alle sier noe om behovet for å markere 8. mars.

DEL

Leserbrev

Ellen (32)

Det er lørdagsformiddag. Ellen og barna er på tur i lysløypa når telefonen hennes ringer. Hun tar ett skritt unna engangsgrillen og barna for å ta telefonen. På skjermen står det «Trine, jobb». – Hei Ellen, Marte har ringt inn og er syk. Har du mulighet til å ta hennes vakt i natt? Spør teamlederen Trine i den andre enden.

Ellen trenger ikke betenkningstid, svaret er som alltid, ja.

Nå starter derimot logistikkjobben. Kan pappaen til barna stille opp i kveld, eller må hun høre med søsteren. Ellen synes det er ubehagelig å spørre i siste liten og skulle aller helst vært hjemme i kveld, men bunken med regninger argumenterer best.

Ellen er ikke unik, andelen sysselsatte kvinner som jobber deltid er dobbelt så stor som andelen menn som jobber deltid. Mange må som Ellen alltid si ja når jobben ringer. Regningene betaler ikke seg selv.

Tove (57)

Tove sitter på legekontoret. Fastlegen har blitt et kjent ansikt de siste årene med oppfølging og utprøving av nye medisiner. I dag er en bra dag, smertene i kroppen er mindre enn i går og en tur på lekeplassen med barnebarna i ettermiddag virker ikke uoverkommelig. Det er slike dager Tove gleder seg over. Tove ser tilbake på de 20 årene som har gått med diagnosen fibromyalgi, sykdommen har utvilsomt preget hverdagene.

Rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?» fra Kilden kjønnsforskning viste at det forskes mindre på kvinnesykdommer, og at det forskes mest på menn, selv om sykdommer kan gi ulike utslag og kreve ulik behandling hos kvinner.

Dette er selvfølgelig et likestillingsproblem, men også et samfunnsøkonomisk problem. Kvinnesykdommene som ikke prioriteres, slik som migrene og skjellet/muskelsykdommer, koster samfunnet enorme summer siden de er blant de viktigste årsakene til kvinners sykefravær og uføretrygd.

Sandra (26)

Det har gått sju uker siden to streker lyste mot Sandra. Gravid! Samboeren har allerede kjøpt inn en liten fotballdrakt i størrelse 52. Men Sandra har ikke helt turt å kjøpe noe enda, de magiske 12 ukene har enda ikke gått. Alle venninnene har kjøpt tidlig ultralyd. Hjemme hos bestevenninnen henger det et bilde i ramme fra uke 11 i magen. Sandra og samboeren har ikke helt bestemt seg om de skal kjøpe tidlig ultralyd enda. Små babyer koster mye. De trenger vogn, bilstol, ja alt. 1500 kroner til tidlig ultralyd er mye penger for dem.

Det finnes flere livreddende behandlinger fosterlegene kan gi allerede i mors liv, men de er avhengig av kunnskap for å kunne yte den nødvendige helsehjelpen. Tidlig ultralyd i svangerskapet er en forutsetning for å finne ut om fosteret trenger behandling av noe slag. I dag kan de som har økonomi til det kjøpe denne tjenesten privat, andre må vente til det offentlige tilbudet i uke 18.

Maria (17)

Maria er ute og tar en pizza sammen med venninnegjengen. Siden de satte seg har telefonen hennes duret jevnt. Kjæresten hennes lurer på hvor hun er, hvor lenge hun skal være der, hvem hun er sammen med, om det noen gutter der. En SMS med et spørsmål blir etterfulgt av en ny så fort svaret er sendt. Synes du ikke det er slitsomt lurer venninne på? Han skal jo ha kontakt hele tiden konstaterer de. Maria avfeier dem. Han har bare så lyst til å se meg, er det ikke søtt, svarer hun.

Så lenge Maria tar hensyn er det ikke noe problem. For man må jo ta hensyn i et forhold? Han blir så sint hvis hun snakker med andre gutter eller er ute med venninner på steder han ikke liker. Så hun har sluttet med det. En gang ble han veldig sint, men så ble han også veldig lei seg etterpå.

En undersøkelse gjort av Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at nesten én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra nåværende eller tidligere partner. Blant menn er andelen to av 100. Én av ti kvinner har blitt voldtatt en gang i løpet av livet.

Marlene (39)

Marlene ser ut av vinduet på cella. Det går ikke en dag uten at hun tenker på hva hun har gjort. Den dårlige samvittigheten overfor barna har blitt en kjent følelse. Hun skulle ha vært der, kjørt til håndball, smurt matpakker og hjulpet til med leksene. Men slik ble det ikke, i hvert fall ikke de to neste årene. Dårlige soningsforhold gjorde angsten verre og valget om å søke seg til lukket avdeling i Oslo ble til slutt det eneste alternativet. Barna får ikke kommet så ofte på besøk nå som hun er her, avstanden gjør det vanskelig.

Sivilombudsmannen har inspisert fengslene i Norge hvor kvinner soner. De konkluderer med at kvinner har langt dårligere soningsforhold enn menn.

Ikke unike

Verken Ellen, Tove, Sandra, Maria eller Marlene er unike. Derfor trenger vi 8. mars, også i 2019!

Gratulerer med dagen!

Innlegg 8. mars 2019

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags