«Aldri mer 22. juli» sa vi. Hva skjedde?

Glemmer ikke Utøya. – Det har aldri vært viktigere å stå opp mot hatet, skriver Maria D. Imrik i sin forklaring av hvorfor det fortsatt er viktig å markere 22. juli.

Glemmer ikke Utøya. – Det har aldri vært viktigere å stå opp mot hatet, skriver Maria D. Imrik i sin forklaring av hvorfor det fortsatt er viktig å markere 22. juli. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Maria D. Imrik: Unge, engasjerte mennesker som tror på en bedre verden må hver dag leve med det faktum at det fins mennesker i Norge som ønsker dem drept.

DEL

Leserbrev

I år er det sju år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Et politisk rettet terrorangrep mot et parti og dets ungdomsparti. Et terrorangrep som ble utført for å svekke en bevegelse. Fordi gjerningsmannen mente at det Arbeiderpartiet og AUF står for, kjemper for og tror på - vil ødelegge Norge.

Jeg var 13 år da det skjedde. Jeg var på besøk hos besteforeldrene mine med alle søskenbarna. Jeg så på TV hva som skjedde i Oslo og i Tyrifjorden, samtidig som jeg koste meg med familien. Jeg skjønte ingenting. Er det mulig? I Norge?

Nå, sju år senere, er jeg fylkesleder i AUF i Østfold. Jeg har vært politisk aktiv siden 2015; kjærligheten for AUF og engasjementet mitt bare vokser og vokser.

For hvis vi slutter å snakke om det, hvis vi lar oss true til taushet – da har vi tapt. Da har vi latt hatet vinne.

Jeg husker godt rosetogene. At Norge svarte hatet med kjærlighet. At vi lovte hverandre «aldri mer 22. juli». Måten det norske folk tok avstand fra angrepet og heller viste kjærlighet var fantastisk.

Men noe har skjedd siden 2011. Samfunnsdebatten har endret seg. Hatet florerer og fyller opp kommentarfeltene. Og overlevende må gang på gang minne folk på hva som lå bak angrepet, hvorfor gjerningsmannen dro til Utøya den dagen.

Det hatet som førte til at så mange uskyldige mennesker ble drept, eksisterer den dag i dag. Mennesker gjemmer seg bak et tastatur og skriver direkte til overlevende at de skulle ønske de ble drept den dagen. Unge, engasjerte mennesker som tror på en bedre verden må hver dag leve med det faktum at det fins mennesker i Norge som ønsker dem drept. De kjenner ikke de overlevende, de aner ikke hvor snille og flotte mennesker de er. Alt de vet er at de var på Utøya, de er AUF-ere og dermed har de en tilknytning til Arbeiderpartiet.

I AUF sier vi at vi aldri skal glemme 22. juli. Aldri glemme, men lære og fortsette å kjempe. Ikke bare kjempe kampen for de som mistet livet den dagen, men også kjempe for at noe lignende aldri skal skje igjen. Kjempe for at høyreekstremisme, hat og hets aldri får fotfeste.

Dagen ble markert – selvom det er sju år siden. Hvorfor? Fordi det aldri har vært viktigere å stå opp mot hatet. Fordi vi vet så altfor godt hva som kan skje hvis vi lener oss tilbake og glemmer historien. Fordi de som døde den dagen fortjener bedre og fordi vi lovte at noe slikt aldri skal kunne skje igjen.

Og selv om det nå er 23. juli, må vi fortsette å snakke om det som skjedde 22. juli 2011. Fortelle kommende generasjoner om hva som lå bak angrepet. For hvis vi slutter å snakke om det, hvis vi lar oss true til taushet – da har vi tapt. Da har vi latt hatet vinne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags