Ambisjonen er tydeligvis et kjempelangt 17. mai-tog som er den «lille verdensbyen» verdig. Men hva betyr det for bygdene?

Strålende feiring av nasjonaldagen i Fredrikstad sentrum. Men Erik Skauen er redd for vinden som visker «Alle skoletogene skal samles i sentrum».

Strålende feiring av nasjonaldagen i Fredrikstad sentrum. Men Erik Skauen er redd for vinden som visker «Alle skoletogene skal samles i sentrum». Foto:

Av

Erik Skauen, MDG: – 17. mai-ambisjonene er et symptom heller enn et hovedproblem. Hovedproblemet med den sterke sentraliseringstrangen er heller at det er en dreining mot å flytte de viktigste institusjonene sentrumsnært.

DEL

Leserbrev

Fredrikstad sentrum har hatt en fantastisk utvikling de siste årene. Utviklingen er faktisk så god at næringsforeningens leder, Kjell Arne Græsdal, reiser land og strand rundt og lærer andre om sentrumsutvikling (i Fredriksstad Blad 16. januar). Suverent!

Innledningsvis må det presiseres at jeg i dette leserinnlegget ikke ønsker å sette byen opp mot bygda.

17. mai-feiringen har også blitt endret i Fredrikstad de senere årene. Tendensen er at mer skal skje i byen og mindre skal foregå i lokalsamfunnene.

17. mai er årets største og viktigste festdag. Nasjonaldagen er dagen hvor innbyggerne kan treffes. Og frem til nå har det da vært liv og røre på Kjølberg barneskole, på Manstad, Slevik etc. Dette er den store dagen da vi møtes i gata, hilser og slår av en prat. Spiser pølser og is. Ungene er pent kledd, går i tog og ler for deretter å springe som «huggærne høner» rundt i skolegården. Leker med venner og føler seg trygge fordi det er her de har tilhørighet. Foresatte drikker kaffe og hele lokalsamfunnet har muligheten til å delta. Fantastisk.

Kan vi sammen skape en attraktiv storby samtidig som vi beholder lokalsamfunnets nære og gode kvaliteter?

Vil vi fortsatt ha den slik? Jeg spør fordi det ser ut at enkelte ønsker å sentralisere 17. mai. Den politiske vinden i byen synes å ha til hensikt å blåse alle som en mot sentrum. «Alle skoletogene skal samles i sentrum», hvisker vinden. Ambisjonen er tydeligvis at vi må ha et kjempelangt 17. mai-tog som er den «lille verdensbyen» verdig. Er det virkelig viktig for byen, og vil menneskene som bor i lokalsamfunnene betrakte dette som et gode?

Fredrikstad bør fortsette arbeidet for god utvikling av sentrum, med flere arbeidsplasser og flere boenheter, triveligere og grønne fellesarealer og enda bedre tilbud for beboere og besøkende.

Samtidig er Fredrikstad mer enn sentrum. Fredrikstad er samfunnet som også er tuftet på sterke, lokale enheter. Langs Glomma har solide lokalsamfunn vært levende og knyttet til produksjon av sten, tegl og plank. Torp hadde produksjon ved Torp Bruk, Selbak ved Sellebak bruk, Lisleby ved Lisleby bruk, Nabbetorp ved Sorgenfri bruk og Gressvik ved Gressvik bruk osv.

Torsnes og Onsøy var og er særegne bondesamfunn, med de samme kvalitetene som alle de andre lokalsamfunnene vi finner rundt i Fredrikstad kommune. Kvaliteter som nærhet til hverandre og nærhet til stedet de har vokst opp, og de har sin identitet her – både knyttet til stedet og til menneskene. Riktignok er hjørnestensvirksomhetene her en saga blott, men lokalsamfunnene lever – foreløpig.

Disse stedene rundt Fredrikstad preges av nærhet til natur, nærhet til skole, nærhet til omsorgstilbud og nærhet til dagligvarebutikk. Dette er kvaliteter vi må kjempe for å beholde.

Når vi spør innbyggerne i Lervik om hva som er det beste med å bo nettopp her, så sier de at den friheten og livskvaliteten de opplever her, ikke finnes i byen. Her kan vi leke i skog og mark, her er vi trygge og her kjenner vi «alle». Spør du de eldre på Torp om viktigheten av lokalsamfunnet, så vil de si noe av det samme. Det er ikke sikkert de eldre på Torp leker så mye, men de treffes. Ukentlig. I klubbhuset på Torp. Og de kjenner hverandre.

17. mai-ambisjonene er et symptom heller enn et hovedproblem. Hovedproblemet med den sterke sentraliseringstrangen er heller at det er en dreining mot å flytte de viktigste institusjonene sentrumsnært. For slik skal sentrum vokse seg stort og massivt og nettopp framstå som en vesentlig størrelse i den nye konstruksjonen; Viken. Men de viktigste institusjonene er avgjørende for lokalsamfunnet.

Uten sykehjemmet i Torsnes, svekkes bygda. Uten en nærskole mister Årum navet i hjulet. Uten en lokalbutikk blir det mindre liv på Torp. Uten et sterkt fokus på lokalsamfunnsaktiviteter reduseres tilknytningen til Selbak. Er det riktige prioriteringer? Er det god samfunnsøkonomi og miljøpolitikk at bygdas innbyggere må bruke enda mer tid og enda mer bil – for å handle, for å besøke ho bestemor på hjemmet, kjøre barna på fritidsklubben osv.


Erik Skauen

Gruppeleder Miljøpartiet De Grønne

Østfold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags