Jonas Gahr Støre: Gratulerer med kampdagen!

Kampdagen: Geir Lippestad hold hovedtalen under fjorårets arrangement på Stortorvet. I år er det Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som har fått oppdraget.

Kampdagen: Geir Lippestad hold hovedtalen under fjorårets arrangement på Stortorvet. I år er det Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som har fått oppdraget. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, er hovedtaler under 1. mai-arrangementet i Fredrikstad. Talen hans vil blant annet dreie seg om noen av de sakene han skriver om i denne kronikken.

DEL

Kronikk

På mandag er det 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. Helt siden 1890 har arbeiderbevegelsen i Norge samlet seg denne dagen. Jeg gleder meg til å komme til Fredrikstad, der jeg har gleden og æren av å være årets hovedtaler. Og som så mange andre ser jeg frem til å møtes rundt frokostbord, på markeringer og i tog.

1. mai-markeringen begynte med ett enkelt krav, utformet av arbeiderforeninger og partier fra mange land i 1889: Retten til åtte timers arbeidsdag. Til åtte timers hvile. Og til åtte timer frihet. Det handlet om tid og frihet til å gjøre det man ville – men også om å ha frihet og krefter til å delta, til å være en samfunnsborger.

Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre. Foto:

I verden rundt oss ser vi mange steder at denne kampen nå må føres på ny. Det snakkes om en «tapt generasjon» i Europa. Mange unge får ikke jobb, eller går fra den ene usikre jobben til den andre. Mange opplever at lønningene stagnerer eller går ned – mens de ser at de som har mye fra før får enda mer.

Vi ser også at mange har gitt opp troen på at politikken kan gjøre noe med dette. En mangel på fremtidstro. På at politikk nytter. Vi ser fellesskap som sprekker, forskjeller som øker og en mørkere høyrepopulisme som fosser frem.

I Norge har vi fremdeles et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet. Men vi er ikke immune. Forskjellene øker også hos oss. Flere står uten arbeid. By står mot land i sak etter sak. Flere faller utenfor, særlig unge mennesker som sliter med å få seg en god jobb, en sikker inntekt, et sted å bo.

Ingenting av dette skyldes naturkrefter. Det handler om politikk – og om mangel på politikk. Om manglende innsats mot arbeidsløshet og mot sosial dumping; om en næringspolitikk som er for passiv og forsiktig.

Poenget er: Det er ikke gitt at vi må gå den veien andre land har gått, med økte forskjeller, mindre samhold, og mindre trygghet i arbeidslivet. Her ligger også noen lærdommer fra historien til 1. mai-dagen. Arbeiderbevegelsen ble en politisk bevegelse fordi arbeidsfolk ikke så det som gitt at de skulle stå med lua i handa. Med så liten medbestemmelse over eget liv og verdighet. Igjen må vi ha mot til å sette politiske mål om rettferdighet, og arbeide for å sette dem ut i praktisk politikk.

Til høsten er det stortingsvalg i Norge. Det er et viktig retningsvalg for Norge. Og det er et verdivalg. Alternativene er tydelige. Det står mellom en regjering av Frp og Høyre på den ene siden, og en regjering ledet av Arbeiderpartiet på den andre.

■ Høyre-partiene som ønsker nye, store, urettferdige skattekutt. Arbeiderpartiet som heller vil satse på en god skole for ungene våre, en trygg omsorg for våre eldste, kraftfulle tiltak som kan gi arbeid til alle. 

■ Høyre-partiene som har svekket arbeidsmiljøloven og tvunget arbeidsfolk ut i den største generalstreiken siden krigen. Arbeiderpartiet som vil styrke lovverket og som vil bekjempe midlertidighet og sosial dumping.

■ Høyre-partiene som vil selge fiskekvoter, skog og vannkraft, selge Flytoget, Statkraft, Telenor og NSB. Arbeiderpartiet som ikke vil avvikle og selge Norge, men heller utvikle og satse på nye næringer som hav, fornybar energi og e-helse, områder hvor Norge kan bli best i verden. 

Og det er flere veivalg: Ja eller nei til privatisering av sykehusene, ja eller nei til lang pappaperm, ja eller nei til makspris i aktivitetsskolen, ja eller nei til om utslippene av klimagasser skal fortsette å vokse.

Veivalgene Norge står overfor nå, er ikke mindre betydningsfulle enn den gangen vi begynte å feire 1. mai. Vi kjemper for andre saker – men ser også at vi ta omkamper om seire vi trodde vi kunne ta for gitt. Høyre og Frp har reversert, eller forsøkt å reversere, mye av det vi har oppnådd. De gjorde det med arbeidsmiljøloven, med pappapermen, med den kollektive søksmålsretten mot ulovlig innleie – og de forsøkte det med reservasjonsretten.

Arbeiderpartiet vil en annen vei – og vi vil videre fremover. Hvis vi bygger på det beste ved Norge, hvis vi forsvarer og forsterker de verdiene som har gjort Norge til verdens beste land å bo i, kan vi velge en annen og bedre fremtid.

For Norge ble ikke verdens beste land å bo i fordi vi hadde flaks. Det var gjennom politikk vi sikret likestilling mellom menn og kvinner; det var gjennom politikk vi sikret levende lokalsamfunn fra sør til nord; det var gjennom politikk vi sikret en velferdsstat for alle.

Det moderne, sosialdemokratiske Norge ble til gjennom organisering, samarbeid, forhandlinger – og kamp. Derfor sier jeg: Gratulerer med kampdagen – god 1. mai!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags