Som lesere av Fredriksstad Blad har vi jevnlig over flere år blitt fortalt om konflikter og rettssaker som berører Dampskipsbrygga, Spenst, Brygga Olympic, Morgan Andersen, Henrik Buskoven, Racha Maktabi, eksmann og indirekte og ikke minst, deres familier.

Mye av denne elendigheten demonstreres i avisen med store bilder, ingresser og tekst i detaljer, for dem som måtte være interessert i dette. Hele sakskomplekset virker ekstremt sammensatt og fastlåst. Evigvarende, krevende og belastende, både for de involverte og deres familier, og på bekostning av et normalt, godt dagligliv.

Mitt spørsmål til avisen

Hva er poenget (poengene) med at avisen vier denne saken så mye oppmerksomhet? Er det til skrekk og advarsel, og/eller for å vise hva mangel på forlik og dialog kan resultere i? Den enes død er den andres brød.

Presentasjonen av alt dette bråket i avisen fremmer neppe forståelse eller sympati hos leserne, for noen av partene. Og avisen kan utnytte all denne elendigheten sensasjonelt.

Innsyn i private forhold

Denne saken gir innsyn i private forhold vi ikke har de rette forutsetninger for å kunne ta stilling til. Spesielt ikke når partene mener seg like fornærmet og argumenterer like mye for sin rett. Slike fastlåste konflikter hører mer hjemme internt enn eksternt, dersom rettferdigheten skal seire gjennom en dialog. Hvis dette ikke er mulig, må dessverre retten hjelpe til med et punktum, slik at alle parter endelig kan lese gode nyheter i avisen.

Konklusjon

I et større perspektiv kan føljetongen reise presseetiske og moralske spørsmål. Hvordan i all verden går det an å behandle hverandre slik? Hvem betaler til slutt prisen for denne årelange oppmerksomheten i avisen?

  • Selskapet til Morgan Andersen må betale nye 700.000 kroner til Racha Maktabi