Gå til sidens hovedinnhold

De frivillige > Paul Henriksen: – Jeg ble frivillig fordi jeg var best uten ball

For abonnenter

Navn: Paul Henriksen
Alder: 73 år
Bosted: Spjærøy, Hvaler
Frivillig-CV:

  • Kasserer i Kråkerøy Idrettslag 1966 - 68
  • Første leder av fylkesstyret i Human Etisk Forbund i Østfold 1976 - 1978
  • Aktiv i Gruppe 35 i Amnesty Fredrikstad hele 80-tallet
  • Initiativtaker og leder av Vennskapsgruppa Fredrikstad - San Martin i Guatemala 1983 - til begynnelsen av 90-tallet
  • Leder av Vennskap Nord - Sør (VNS) i 10 år fra 1987 - 1997. VNS var en landsomfattende organisasjon for vennskaps- og kulturkontakter mellom ulike organisasjoner (kommuner, menigheter, fagforeninger, skoler og ulike kvinnegrupper) i Norge og land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
  • Styremedlem i «Du store verden» - fellesorganisasjon for kulturkontakter Nord - Sør 2-3 år på 90-tallet.
  • Styremedlem i Fredrikstad SV flere år på 80-tallet
  • Leder av Hvaler Arbeiderparti 1999 - 2003
  • Leder av Hvaler Kunstforening 2006 - 2009
  • Leder av Hvaler Kulturvernforening 2011 - d.d.
  • Styremedlem i Oslofjordens Friluftsråd 2016 - d.d.
  • Politisk aktiv i Fredrikstad i perioden 1983 - 1994 (bystyre, leder av skolestyret og formannskap)
  • Politisk aktiv på Hvaler (kommunestyre 2007 - 2011). Da har jeg ikke tatt med ordførerperioden (2003 - 2007) siden dette var fullt lønnet

Hvorfor ble du frivillig første gang?

Det var som del av fotballinteressen og spill i Kråkerøy IL på gutte- og juniornivå. Jeg var, for å «misbruke» et uttrykk fra Nils Arne Eggen, «best uten ball» og ble, fordi jeg gikk på Handelsgym, med i styret som kasserer.

Hvor mange timer i uken bruker du på frivillig arbeid?

Rundt 30 timer i arbeidet som leder av Hvaler Kulturvernforening (administrativt arbeid) og som aktiv i det praktiske dugnadsarbeidet.

Har noen inspirert deg til å bli frivillig; i tilfelle hvem og hvordan?

Det som ble det store engasjementet gjennom mange år knyttet til internasjonal solidaritet og samhandling, var nok initiert fra far og andre familiemedlemmer med interesse for internasjonale spørsmål. Allerede som 10-åring hadde jeg som hobby å skrive til ambassader for å samle stoff om de enkelte landene

Jeg vokste også opp med en farsfamilie med mange sjøfolk der viktigheten av å støtte Redningsselskapet ble understreket. Jeg husker godt mantraet «De går ut, når andre må søke havn». Dette ga støtet til at jeg som formann for blårussen i 1968 startet en innsamlingsaksjon for Redningsskøyta Fredrikstad, en innsamling som blårussen i Fredrikstad videreførte i rundt ti år.

Kampen mot apartheidsystemet i Sør Afrika, undertrykkelsen av den latinamerikanske befolkningen og Vietnamkrigen på 70-tallet var et bakteppe for senere engasjement både i Amnesty-gruppa og i vennskapsgruppene. Skal en person nevnes må det være kontakten, og senere kollegialt samarbeid, med Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp som brobygger til en rekke lokalsamfunn både i Guatemala, Nicaragua og El Salvador

Hva er det viktigste du gjør som frivillig?

I dag er det å administrere og lede Hvaler Kulturvernforening med prosjekter flere steder på Hvaler. I tillegg innebærer dette markedsføring, artikkelskriving og foredrag, samt det å bygge nettverk til andre frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Hva er det beste du har opplevd som frivillig?

Jeg vet ikke om det er mulig å nevne én opplevelse. Det som virkelig gleder, er å bygge sten for sten sammen med dugnadsvenner. Det å se at vi lykkes med å nå det vi har satt oss som mål, slik vi har greid på gamle Brekke skole, i Arekilen, i Brottet og forhåpentligvis også vil oppleve i arbeidet med losskøyta «Arnt Otto».

Hva frustrerer/har frustrert deg mest som frivillig?

Det som frustrerer og opptar meg er den sårbarhet frivilligheten lider under. Ikke først og fremst i form av manglende rekruttering til det praktiske arbeidet, den opplever jeg gjennomgående som god. Det jeg personlig opplever som utfordrende er å rekruttere/omstille foreningen fra en 100 prosent frivillig organisasjon til en organisasjon som også skal ivareta og sikre store økonomiske verdier gitt både av private og offentlig donorer. Det jeg stadig stilles overfor er; hvordan skape balanse i dette bildet mellom et frivillig engasjement og samtidig sikre en administrativ kontroll blant annet knyttet til økonomi? Dette er muligens en spesifikk utfordring for den organisasjonen jeg i dag leder, men frivillighetens «sårbarhet», er uansett noe både frivilligheten selv og det offentlige må ha fokus på.

Hva er det fineste noen har gjort for deg?

Det kan oppfattes som en floskel, men det å få tillit og gjentatt tillit har varmet og motivert i det mangesidige frivillige arbeidet. Deltakelsen i politisk arbeid har dessverre til tider fremstått som langt mer demotiverende, men samtidig gitt erfaringer frivilligheten forhåpentligvis har nytt godt av.

Rent personlig er det klart at det har vært spesielt å bli invitert til Slottet to ganger på bakgrunn av frivillig arbeid, nominert både av Hvaler kommune og fylkeskommunen. Selv om jeg har vært invitert, er dette en honnør til hele dugnadsfellesskapet. Uten samhandling og tillit hadde disse invitasjonene aldri kommet. Dette er tankevekkende og ikke minst gledelig.

Ligger det noen form for egeninteresse i frivilligheten du bedriver? I så fall hva?

Helt klart. Egeninteressen paret med ønsket om å gjøre noe for fellesskapet er to sider av samme sak.

Egeninteressen består i at jeg får brukt kroppen og utnyttet det jeg har ervervet av kunnskap og bygd av nettverk gjennom et mangesidig yrkesliv og politisk/organisatorisk arbeid. Gjennom frivillig arbeid får jeg være i et miljø fylt av humor, kaffe, tull og tøys og jeg lærer stadig nye ting. Sammen med dugnadsvenner blir jeg sett og «honorert» i form av hyggelige ord og tilbakemeldinger, og opplever med det at vi bidrar til fellesskapet. Dette både gjennom våre egne målsatte prioriteringer, og ved å bidra til å realisere kommunens kulturminneplan, legge grunnlag for kulturopplevelser, formidler kunnskap om kulturhistorien og legge grunnlag for friluftsliv og rekreasjon for de mange som ikke har all verden å rutte med.

Hvorfor trenger vi frivillige?

Det frivillige skal aldri erstatte ansatte i offentlig virksomhet, men være et viktig supplement til velferdssystemet som alltid vil stå overfor prioriteringer. Dette vil gjelde innenfor områder som idrett, kultur, natur- og miljøvern og i arbeidet med sosialt utsatte grupper.

Det å ha et aktivt miljø å gå til, å oppleve seg selv som bidragsyter til fellesskapet og hindre ensomhet, er kjernen i folkehelsearbeidet og med det et bidrag til det gode liv for den enkelte deltaker. Ikke minst har flere av oss opplevd at frivillig arbeid også har vært en plattform for politisk engasjement

Hva bør kommunen eller andre offentlige myndigheter gjør annerledes overfor frivilligheten?

I det store og hele opplever jeg at offentlige myndigheter, herunder kommunen, støtter og stimulerer frivillig arbeid på en god måte innenfor begrensede rammer. Regjeringens innføring av 100 prosent fritak for merverdiavgift er et godt eksempel på nettopp dette. Det samme er Hvaler kommunes årlige støtte både til teateroppsettingene i Brottet og prosjekter som «Hvalerskøyta».

Utfordringer til offentlige myndigheter:

  • Deler av de offentlige støtteordningene, blant annet ordningen «spillemidler» fremstår som svært arbeidskrevende og rigide å forholde seg til. Det offentlige har mye å lære av Sparebankstiftelsen DNB som donor; fleksibel, lite byråkratisk, med evne til dialog og rask med tilbakemeldinger.
  • Gjennom avtaler, bygge inn frivilligheten som en aktiv deltager i spesifikke virksomhetsområder. Sanitetsforeningens innsats under pandemien er et godt eksempel på dette. Kulturvernforeningens bidrag til å virkeliggjøre Hvaler kommunes kulturminneplanen et annet.
  • Bygge kompetanse med tanke på å veilede frivilligheten i de utfordringer «gamle» og nyetablerte foreninger står i. I dette ligger også evne til å knytte kontakter mellom frivillige foreninger.
  • Øke de økonomiske rammene for støtte til frivilligheten.

Hvordan ville du ha overtalt andre til å bli frivillige?

Gjennom å fortelle om de kvaliteter og arbeidsmål foreningen representerer. Vektlegge hva deltagelse betyr for deg som enkeltperson: vennskap, «vi trenger nettopp din kunnskap», aktivitet både fysisk og psykisk, det å bli sett som del av et aktivt miljø.

At deltagelse i frivillig arbeid ikke er til hinder for ansvar for barnebarn, deltagelse i hummerfiske og så videre

Hvilken annen lokal frivillig vil du fremsnakke, og hvorfor?

Det er ofte slik at noen får stor oppmerksomhet i kraft av lederskap i organisasjoner, gjennom spesielle kvalifikasjoner, på bakgrunn av et spesielt arbeid eller at vedkommende har stått i en posisjon i et stort antall år. Andre derimot opplever ikke denne oppmerksomheten på tross av sitt «stille», men like fullt så viktige arbeid over år. Et eksempel på nettopp dette er Jan Vassdal på Hvaler som år ut og år inn har stilt opp for flere organisasjoner, blant andre Hvaler Hagelag og Hvaler Kulturvernforening både i dugnadsgrupper eller når det kniper enten det er vannrør som skal tømmes for vinteren, lyslenker skal festes eller bord som skal kjøres til morgendagens arrangement. «Det årnær jæ» er Jans stødige tilbakemelding på sms.

Tidligere i år nominerte nettopp hagelaget og kulturvernforeningen Jan til frivillighetsprisen på Hvaler uten at jeg har sett noen oppmerksomhet rundt at nettopp denne nominasjonen vant fram.

Håper derfor at Jan Vassdal kan få en velfortjent oppmerksomhet i Frivillighetsåret som representant for de mange «stille», men du verden så viktige «tannhjulene» frivilligheten består av, og er helt avhengig av.

Kommentarer til denne saken