27. mai hadde Demokraten en fin omtale om bevaringen av Narnteskogen på Nabbetorp med gode argumenter av bymiljøpolitiker Jonas Qvale. Han fokuserer på bevaring av grønne «lunger» og mindre skadelig avskoging. Narnteskogen gjør ikke så mye av seg, men er like viktig å bevare intakt og en biotop som går sin naturlige gang med falltrær, døde stammer og stubber, som langsomt brytes ned av forråtnelse, sopp og insekter.

Men slike små skoger med blant annet sumporeskog er sårbare for inngrep utenfra og kan forstyrre den naturlige balansen, hvor en «forskjønnelse», dvs. rydding og gjøre det penere, kan gi mikroklimatiske endringer og dermed få konsekvenser for planter og insekter.

Den sørligste delen, like ovenfor Nabbetorp båthavn, er en brannruin etter Capjon-bruket, som brant på 1920-tallet og det er satt opp en informasjonstavle ved Glommastien. I dag står bare ruiner i teglsten tilbake.

Men det de aller fleste ikke vet, er at i 1979–80 fant undertegnede en spissmorkel (slekten Morchella), en av de mest utsøkte matsopper i verden i Narnteskogen. Morkelen hadde imidlertid ikke et artsnavn, slik alt biologisk materiale har.

Dette er en uvanlig sopp som opptrer i mai, men slettes ikke hvert år. Flere typer i vårt distrikt, blant annet på barksenger og branntomter.

Ruinene på Narnte er en branntomt. Siden vi ikke umiddelbart hadde noe spesifikt navn på denne morkelen, hadde undertegnede på den tiden kontakt med den franske mykologen Emile Jacquetant, og jeg sendte ham ofte tørkede morkler som jeg fant på ulike steder i vårt distrikt.

Kort fortalt, hans undersøkelser viste at soppen var ny for vitenskapen og måtte ha et nytt navn. Han jobbet med en bok om morkler i Europa på den tiden, og i 1984 kom boken «Les Morilles» på fransk, og på den siste delen kom beskrivelser og bilder av tre nye morkler, en fra Nabbetorp og to fra Torp basert på mine funn! Og den fra Narnte fikk det latinske navnet Morchella eximioides. Saken om de nye soppene ble omtalt i FB 14. juni 1984. De er basert på makro- og mikrokarakterer som er annerledes enn kjente arter.

Mange år har gått siden den gang, og i takt med den teknologiske utviklingen har det medført at man også på sopp gjør DNA-analyser som skal oppklare om de gamle soppnavnene er korrekte eller ikke. For et par år siden begynte Øyvind Weholt (Torp), pensjonert professor Gro Gulden (Botanisk museum, UiO), og undertegnede å samarbeide med den spanske molekylærbiologen Pablo Alvarado med DNA-analyser på morkler i Norge.

Således ble også originalmateriale fra Nabbetorp og de andre fra Torp analysert, og vår Morchella eximioides er virkelig en akseptert art! Den er nå kjent fra Østfold til Troms og også fra Kina! Vår artikkel om norske spissmorkler er publisert i AGARICA i 2019 og viser bilder og beskrivelser, og vi har nå ti distinkte genetiske spissmorkler i Norge. Her kan du laste ned artikkelen.

Så har vi et meget viktig kriterium for bevaring av Narnte-skogen i hele dens utstrekning. Opprinnelsesstedet for morkelen er den gamle brannruinen Capjon-bruket, og på fagspråket kalt typelokalitet, altså der den først ble funnet i verden, som har meget stor verneverdi internasjonalt. Morkelen er funnet sporadisk senere flere ganger.

Senest i fjor kom en ny gedigen bok på fransk om morklene i Europa av Clowez & Moreau, begge verdenskjente morkel-eksperter. I boken finnes også omtale av arten og også mitt bilde av morkelen fra Nabbetorp, og fra andre steder.

Så vi har absolutt gode argumenter for å bevare Narnte-skogen intakt, og det er ikke umulig at også andre ukjente arter, det være seg insekter, sopp, planter etc., finnes her fordi vi ikke kjenner det biologiske mangfoldet i skogen. Og vi vet at det biologiske mangfoldet øker jo mindre artene er.