Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Alle kommuner og private bedrifter i nedre Glomma-regionen trenger ansatte med fagkompetanse. Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet estimerer mangel på arbeidskraft i Norge de nærmeste årene til 46.000. Dette gjelder ikke minst for vår region.
Yrkesfaglige utdanninger gir gode muligheter i arbeidslivet, men det må investeres og satses på dette. Bygging av ny videregående skole i Fredrikstad er utsatt «til det er økonomisk mulig». Fylkesrådet ved Siv Henriette Jacobsen uttaler at fylkespolitikere ønsker å bidra til utvikling av Fredrikstad og nedre Glomma-regionen. De ønsker å investere i fremtiden, samtidig som skoler i andre deler av Viken blir prioritert? Det er umulig å forstå dette uten å tenke at her kommer nok en gang nedre Glomma i bunnen av prioriteringslista.
Nedre Glomma har stort frafall fra videregående opplæring. Det er også flere som ikke har fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Viken fylkeskommune ønsker å opprette 3000 flere elevplasser, men dette må også følges opp med flere praksisplasser for elever, og flere læreplasser for å fullføre utdannelsen. Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Det er svært viktig å hindre at flere unge havner utenfor arbeidslivet. Både Fredrikstad kommune og bedrifter i området er villige til å satse på ungdom, men dette må være gjennom et spleiselag hvor både Viken fylkeskommune og NAV også bør bidra.
En velfungerende lærlingeordning består av både opplæring og verdiskaping (ungdom som gjør en jobb). NAV har muligheter for i langt større grad å samarbeide om opplæring av ungdom, da en lærling under opplæring er en del av videregående opplæring. Dette handler om tolking av regelverket.
Vi har blitt et teoretisk samfunn. Dersom det skal gjøres et løft for at skolelei ungdom skal tilbys læreplass i bedrift, må fylkeskommunen være med på å dekke kostnadene for manglende teoriopplæring. Østfold fylkeskommune hadde tidligere handlingsrom for å subsidiere kostnader for dette, og denne kostnaden bør det også være mulighet for å dekke i Viken fylkeskommune.
For samfunnet koster ungdom tid, penger og ressurser. Kostnadene blir allikevel mye større når ungdom faller utenfor, og ikke kommer seg inn i arbeidslivet. En prioritering av opplæring av ungdom er en investering for fremtiden.
