– Den som oppdaget det sist var meg selv. Jeg fikk påvist anoreksi da jeg var 16 år gammel, forteller fylkesvaraordføreren i Viken.

Hun drev med stuping og trente mye. Hun var muskuløs og liten, men tenkte at hvis hun bare gikk ned én kilo til så ville hun bli helt perfekt.

– Men så ble det en kilo til, en til og enda en, sier hun. Og legger til:

– Det som kanskje trigget meg i starten var at en i treningsmiljøet kommenterte at jeg hadde lagt på meg etter sommerferien.

Forebyggende tiltak

Eidsvold ønsker at det gjøres mer mot spiseforstyrrelser på alle videregående skolene i Viken.

Hun er derfor glad for at alle partiene var enige om å sette av 500.000 i tilskudd til ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser i årsbudsjettet for 2023.

– Vi håper det bidrar til å gi lærere og elever verktøy for å fange opp og forebygge før det er for sent. ROS bidrar med veiledning og rådgivning, sier hun.

– Hva med lokale behandlingssenter for spiseforstyrrelser som Capio og Åsebråten, hvorfor får ikke de tilskudd?

– Er man så heldig å få plass der, har det allerede gått for langt og man er fanget opp av systemet. Vi ser dessverre at det ikke er tilfellet for mange.

Hver tiende elev lider av en spiseforstyrrelse

Hver tiende elev på videregående lider av en eller annen form for spiseforstyrrelse, viser en studie. For jenter er tallet hele 16 prosent.

– Vår studie viser at spiseforstyrrelser ikke er uvanlig lenger, tvert imot. Tallene er urovekkende høye, sa seniorforsker Camilla Lindvall Dahlgren til NTB i august.

Hun jobber på Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus og ledet undersøkelsen.

Studien viser at en av fem er i risikosonen for å bli syke. I en skoleklasse med 30 elever på videregående vil altså seks elever være i en risikogruppe. Tre vil ha utviklet en spiseforstyrrelse.

– Flere og flere sliter med spiseforstyrrelser, både gutter og jenter. Gutter er vanskeligere å oppdage og går ofte under radaren. En av grunnene er nok at vi er mer oppmerksomme på jenter, mener Eidsvoll.

Hun synes dagens ungdom er ufattelig ordentlige.

– Det bekymrer meg faktisk. Jaget etter å være perfekt er ikke sunt. I flere tilfeller utvikler det seg til spiseforstyrrelser.

Legen med knallhard beskjed

SV-politiker Camilla slet i mange år med anoreksi, frem til hun rett og slett ikke hadde noe valg.

Om hun ønsket barn, måtte hun legge på seg.

Jeg aborterte tre ganger mellom 7-14 uke fordi jeg veide for lite. 

Legen sa til meg at hvis jeg skulle klare å bære frem et barn, så måtte jeg spise mer og legge på meg

– Det var virkelig en vekker for meg. Da var jeg 25 år.

Hun ønsker å være åpen i håp om at det kan bidra til å ta bort skammen.

– Det er ingen tvil om at mange skammer seg, og at det er tabu å snakke om. Det må vi gjøre noe med.

Foreldrene på komme på banen

– Det som er med anoreksi, er at det aldri blir borte, sier hun.

Og forklarer videre:

– Jeg er frisk i dag, men de destruktive tankene jeg hadde som 16-åring dukker opp i blant. Og det er skremmende. Jeg kjente på dem for ikke så lenge siden da jeg bestemte meg for å gå ned i vekt – først og fremst av helsemessige grunner.

– I voksen alder har jeg vært overvektig. Først var det en seier, seier over frykten for å legge på meg. Nå følte jeg meg rett og slett klar for å ta tak i det, men det tok som sagt mange år.

Les også

– Det er et veldig hardt liv for oss der, ellers hadde vi jo ikke reist hit

– Du har egne barn. Hva tenker du man kan gjøre for å forebygge spiseforstyrrelser på hjemmebane?

– Først og fremst være bevisste på hvordan man snakker om seg selv. Jeg har alltid vært forsiktig med å kommentere min egen kropp foran barna mine, og prøvd å ufarliggjøre mat, sier hun.

– Vi må ta anoreksi på alvor. Får du ikke hjelp, så kan du dø, sier hun alvorlig.