Byoperetten er Jørns viktigste bok

Starten: Det var her, på Phønix i 1932, at byoperetten første gang ble spilt. Jørn Enger har nå skrevet dens 85-årige historie.

Starten: Det var her, på Phønix i 1932, at byoperetten første gang ble spilt. Jørn Enger har nå skrevet dens 85-årige historie. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Jørn Enger innrømmer det glatt: 50 års forelskelse har blitt til en 52-siders bok, og forteller historien om vår 85 år gamle byoperette. – Musikken traff meg med full kraft 3. september 1967, sier forfatteren.

DEL

Fredrikstad-mannen rakk å bli ferdig til byjubileet, og han skal i to foredrag snakke om jubileumsboka for byoperetten. Det startet da han satt på tredje rad i Garnisonstheatret i Gamlebyen, det som senere ble hetende Ridehuset og nå er Gamlebyen kulturhus. Hans foreldre hadde tatt ham med til jubileumsforestillingen.

Starten: Bildet er fra Bydalen der Erik Madsen, Sissi og Christian B. Apenes skrev «Det hendte i den gamle by».

Starten: Bildet er fra Bydalen der Erik Madsen, Sissi og Christian B. Apenes skrev «Det hendte i den gamle by». Foto:

Slo ut Beatles

– Jeg var i Beatlesrus, for det var bare halvannen måned etter at Beatles hadde sluppet «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band». Og selv om jeg ikke var begeistret for fortellingens manus og bakteppet om Tordenskiold, så traff Erik Madsens musikk meg. Jeg vil påstå at hadde hans musikk vært laget for en oppsetning i Oslo, så hadde de vært en landeplage, mener Enger.

For det er en kjensgjerning at byoperetten ble flyttet til Oslo i premièreåret 1932. Det var en høst der Fredrikstad fløt på medgang, FFK ble cupmestere for første gang. Men selv med Per Aabel som regissør, og Leif Juster i en bærende rolle, så var ikke mottagelsen særlig hyggelig. Osloavisene brukte øks, klaget over dialektbruken, men skrøt av musikken.

Første ensemblet: Her ser du alle skuespillerne samlet på Phønix' scene etter debuten 1932..

Første ensemblet: Her ser du alle skuespillerne samlet på Phønix' scene etter debuten 1932.. Foto:

Ta frem marsjen

Den gamle FB-journalisten og NRK-medarbeideren og -distriktsredaktøren røper at noe av det første han gjorde som nyansatt journalist på avishuset i 1978, var å skrive om byoperetten til Sissi og Christian B. Apenes' tekst med Erik Madsens musikk.

Og han har en ørliten utfordring til byens korps, eller aller helst; en arrangør. Han mener at en eller annen må ta tak i «Flåtens Soldater», og gjøre den til en marsj for korpsene på nasjonaldagen.

– Det er jo verdens flotteste marsj som kan bli en signaturmelodi for byen, mener han.

Så tilbake: Per Aabel mimret i 1992 i om sin regidebut i Oslo i 1932.

Så tilbake: Per Aabel mimret i 1992 i om sin regidebut i Oslo i 1932. Foto:

Ingen rask løsning

Boka har tatt sin tid, for det er haugevis av detaljer å passe på.

– Jeg kunne rasket sammen 30–40 bilder og skrevet en kort tekst. Men jeg ville gjøre mer ut av det, så derfor har det tatt tid å samle mest mulig stoff om Norges eneste byoperette.

Mannen har etter 3–400 timer avsluttet jobben med å samle fakta og bilder rundt oppsetningene fra 1932 og frem til i dag. Og bakteppet er en kronologisk gjennomgang av de forskjellige oppsetningene, Oslo inkludert, men også med referanser til teaterlivet på andre fronter i samme tidsperiode.

– Jeg føler at dette er den boka jeg har lyktes best med. Det har vært en omfattende researchrunde, og jeg har vært i kjellere og på loft, i avisarkiver både i Fredrikstad og i Oslo. For det er niende gangen som «Det hendte i den gamle by» settes opp i år, forklarer han.

Og tro det eller ei, men da byen jubilerte i 1992, så ble det 32 forestillinger med operetten. I år er det satt opp fire.

Enda en bok

– Jeg har stoff og bilder til mer i boka som skal komme neste gang. Den skal handle om revy- og teaterlivet i Fredrikstad. Mye er allerede på plass og skrevet. Men jeg mangler en ting: Et program fra Cats. 10 av 11 er på plass, men forestillingen som het «Solstikk» er i minus. Boka skal også handle om teatergrupper som Teater 4 og Glade Bjørn, forklarer han.

Enger har hatt mange gode medhjelpere i sin søken. Han nevner begge byens aviser, hovedstadsavisene, Henrik Melsom, Kri Tangen, Kirre Jansson, Bjørg Jensen, Teddy Madsen, Inger Christine Apenes, Solveig Reholt og Sten Walther Karlsen.

– Sistnevnte og Melsom har vært to ekstra store bidragsytere, sier Enger.

Artikkeltags