Barn og unge er fremtiden. Vi sier at det som er bra for barn og unge, er bra for alle. Noen ganger er ikke de optimale løsningene gjennomførbare. Da må vi finne de løsningene som er akseptable på kort sikt og gode i et lengre perspektiv.

Gjennom hele denne pandemien har det vært tverrpolitisk enighet om at – etter liv og helse – er tilbudet til barn og unge første prioritet. Hvis vi virkelig mener dette, må vi ta de ansatte på alvor. Uten de dyktige folka som jobber i barnehager, skoler og SFO, vil hele tilbudet til de unge smuldre opp.

De siste beskrivelsene av arbeidssituasjonen i barnehager og skoler gjør oss svært bekymret. Vi er kjent med at svært mange ansatte og ledere nå er helt på bristepunktet. Når de i tillegg opplever at politikere og toppledelse lar dem gå for gode ord, lut og kaldt vann, så er det en uholdbar arbeidssituasjon. Hvis disse folka går ned for telling, vil dette prege tilbudet til barn og unge mye lengre enn til neste vaksine.

Ifølge nasjonale tall tilhører nå omtrent 1/3 av alle nye smittetilfeller aldersgruppen 0–19 år. Kanskje blir de smittet på skolen, kanskje på fritiden. Det spiller egentlig ingen rolle. Ett smittetilfelle i en klasse eller en barnegruppe går hardt ut over barnehagen, skolen, barna og deres familier. Det er ikke bra for noen å bli kastet ut og inn av karantener hele tiden. Det er kanskje slik at det har vært mindre smitte blant barn og unge, men nå er situasjonen endret.

Nå er praktisk talt hele Østlandet stengt ned. Alle tiltakene kan egentlig summeres opp i en setning: Vi skal holde oss minst to meter unna alle utenom vår egen husstand. Da blir det et vanvittig paradoks at skolene – som FHI beskriver som det nye episenteret for smitte – skal fortsette på gult nivå med fulle klasserom og unntak fra avstandsreglene. Som sidepoeng så frykter vi også at den støyten næringslivet nå tar ikke får samme effekt.

Det er kort tid til påske, og når man først har satt inn så tøffe tiltak som mandag, så mener vi man burde gjort tiltak også i barnehager og skoler. Stabilitet er viktig for alle, og vi trenger å få ned smitten. En drift av barnehager og skoler på rødt nivå vil sikre både stabilitet og sosial kontakt for de unge. Rødt nivå er ikke det samme som hjemmeskole, men det gir mindre barnegrupper, bedre smittevern og færre konsekvenser ved påvist smitte.

Statsforvalteren nekter kommunene å bruke rødt nivå som et forebyggende tiltak. Men hvis smittetrykket har vært høyt over tid og man risikerer å lamme smittesporingskapasiteten, så kan man gjøre det. Det er lite som tar mer kapasitet enn smittesporing i skoler fordi barna har så mange nærkontakter.

Bymiljølista ønsker å anerkjenne de ansattes betydning for tilbudet til barn og unge. Vi ønsker også å ta arbeidssituasjonen på alvor og anerkjenne den belastningen ansatte og ledere i barnehager og skoler har stått i, står i og er nødt til å stå i en stund til. Vi mener derfor at Fredrikstad kommune snarest mulig bør innføre:

■ Rødt nivå frem til påske i barnehagene og på 1. til 4. trinn frem til påske, samt uka etter påske.

■ Hjemmebasert opplæring for 5. til 7. trinn, ungdomstrinnet og videregående frem til påske. Deretter gjøres det en vurdering av hvorvidt man skal starte opp på rødt nivå etter påske.

■ De sårbare barna, barn med sammensatte behov og barn av foresatte med samfunnskritiske yrker skal selvfølgelig få et tilbud på skolen, slik de har rett til.