Gå til sidens hovedinnhold

Bunntråling av Oslofjorden er verre enn antatt

«Vi i MDG følger råd fra forskningen og kan ikke ensidig høre på dem med egen næringsinteresse i saken.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bunntråling ødelegger ikke bare for torsken – det slipper også ut mer klimagasser enn norsk flytrafikk. I et innlegg 24. mars forsøker Erlend Stien Grimsrud, daglig leder i Fiskerlaget Sør, å overbevise oss om at det ikke er grunn til å bekymre seg over at torsken forsvinner fra Oslofjorden på grunn av bunntråling.

Grimsrud påstår at bunntråling er bedre regulert i Norge enn i andre land, at kun «skånsom» bunntråling tillates og påpeker at det er mye torsk i havene Nord-Norge på tross av bunntråling (som om hva som skjer i åpent hav utenfor Lofoten, kan fortelle oss noe om Oslofjorden).

Det er overraskende hvor lite ansvar Grimsrud tar for at torsken forsvinner fra Oslofjorden. Han insisterer på at bunntråling er godt regulert og skylder på andre faktorer som «økologisk skifte i fjorden». Dette gjør han uten å anerkjenne at Havforskningsinstituttets rapport Krafttak for kysttorsken sier bunntråling er skadelig for torsken i Oslofjorden.

Det er spesielt trist siden Skagerrak, som Oslofjorden ligger i, er blant verdens mest intenst trålte kystområder, ifølge rapporten. Båter under 15 meters lengde slipper dessuten å registrere hvor de har trålt, og det er i seg selv et problem som viser at dette ikke er godt nok regulert.

Vi i MDG følger råd fra forskningen og kan ikke ensidig høre på dem med egen næringsinteresse i saken. Vi er for så vidt enig med Grimsrud i at det er flere årsaker til at torsken forsvinner. Derfor vil vi redusere trålinga i tråd med FNs bærekraftsmål, med 30 prosent, og forby bunntråling i nasjonalparkområdet fordi tråling er hovedårsaken.

Vi anerkjenner også at trålforbud i nasjonalparken, og reduksjon ellers, gir en stor endring i fiskernes næringsutøvelse og forstår at det gir utfordringer for deler av Hvaler-samfunnet. Den enkelte fisker må få hjelp til å omstille til bærekraftige fangstmetoder, og vi må sammen markedsføre Hvaler-reker uten bismak for å øke bevisstheten og betalingsviljen.

Dette handler ikke om å være føre var i tilfelle bunntråling er skadelig. Bunntrål er og blir bunntrål: et redskap som skraper langs havbunnen med store lemmer på hver sin side. Skadene dette påfører havbunnen i Oslofjorden og Skagerrak er godt dokumentert. Vi må minne om at havbunnen ikke kan brukes som «åker» for fiskerne, der de kan høste av et «ørkenlandskap» der kun reker trives. Reka er tross alt egentlig en luksusvare. Luksusvarer tåler at vi tar høyere pris for å bruke fangstmetoder som er bærekraftige.

Rapporten fra Havforskningsinstituttet slår fast at bunntråling har ført til en drastisk reduksjon av torskebestanden i Oslofjorden. Nå viser en ny studie at bunntrålingens «ploging» av havbunnen fører til enorme klimagassutslipp når bunnen rives opp og slipper løs CO2. Disse utslippene er så store at klimagassutslipp fra trålfiske overgår utslipp fra fly og Norge er blant de ti verste landene i hele verden!

Nå må vi lytte til forskningen og tilpasse politikken deretter. For å ha et bærekraftig fiskeri i Oslofjorden, er vi avhengig at det eksisterer torsk og intakte marine økosystem. Derfor må bunntråling forbys og erstattes av mer skånsomme fangstmetoder som teiner. Fortsetter vi å tillate destruktive fiskemetoder som bunntråling, så taper alle, både livet i havet, folk flest, fritidsfiskerne og yrkesfiskerne selv.

Les også

Rekefisker Didrik (27) reagerer sterkt på forslag om tråleforbud: – Vil frata oss levebrødet

Kommentarer til denne saken