Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det burde ikke være lett å sitte i glasshus og kaste sten. I kronikken til tidligere kultursjef Egil Syversen opplever jeg at han absolutt gjør det. I forbindelse med vern av Tomta, burde de som ble pålagt et ansvar i denne saken, gå forsiktig frem.
Jeg har ikke noe problem med å tro på at Syversen utførte en god jobb som kultursjef, men hva gjorde han selv for å ivareta Tomta? Når var han der sist – før han fikk den «sjokkerende» opplevelsen at Minnet var stengt og strømmen frakoblet?
Det skal bli interessant å høre hva Syversen gjorde for å fremme tiltak til vern av eiendommen og ikke minst spre budskapet om Roald Amundsen ut i verden. En plikt jeg mener er et kommunalt anliggende.
Selv har jeg ikke hatt så mye med Egil Syversen å gjøre. Men det jeg kan huske, var at han ga sin støtte til noen alvorlige unge menn som under navnet «Flyt Gjøa»-prosjektet, holdt til på Isegran. De mente på fullt alvor at det var mulig å gjenreise Roald Amundsens «Gjøa» – bygge en tro kopi og selvfølgelig seile den gjennom Nordvestpassasjen slik Amundsen gjorde – på tre år.
Etter mye debatt i Fredrikstad Blad, der jeg tok til orde for at prosjektet ikke var realistisk og at det burde legges ned, var ikke de som hadde gitt kausjon for prosjektet lenger interesserte, og alt falt i grus.
Det bør her nevnes at helt siden Roald Amundsens far, sammen med sine brødre, forlot Hvaler og slo seg ned på Hvidsten, under strømmene fra Sarpsfossen, ble de motarbeidet. De bygde et dynasti der – Tomta, Nygården, Gammelgården. Men storfolk skulle ikke komme her … jf. Aksel Sandemoses Jantelov – Du må ikke tro at du er noe. Dette ble opptakten til at familien Amundsen tok med seg sitt pikk og pakk, inklusive sine seilskuter, og flyttet til Oslo. Jens Amundsen var den største skatteyteren i Norge over lang tid.
Nå avdøde fru Inger Amundsen, som ble en venn av meg, bosatt i Halden, ga i sin tid «Tomta» til Borge kommune. Forutsetningen var at de skulle ta vare på eiendommen. Men da den havnet i klørne på kommuneadministrasjonen, tok det ikke lang tid før den gikk inn i en tornerosesøvn. Forfallet av Tomta er ikke av ny dato.
Historieløse og kunnskapsfattige folk, som virket å ha nok med seg selv, ble valgt inn i en såkalt bevaringskomité. Jeg håper å slippe å gå inn på detaljer i denne sammenheng. Selv var jeg veldig aktiv både overfor kommune, fylke og stat, på kommunens vegne å fremme tiltak for vern av Tomta og for å opprettholde innsatsen og minnet av hva Roald Amundsen i sin tid betydde for Norge.
Hundre år etter at Roald Amundsen ble født på Tomta 1872, var det stor fest der. Det virket som halve Borge hadde møtt frem for å feire minnet. På kommunens vegne hentet jeg Jørgen Stubberud og hans datter. Han var æresgjest og jeg intervjuet ham. Stubberud var med på Amundsens første fremstøt mot Sydpolen, men de måtte trekke seg tilbake til vinterkvarteret Framheim. Resten av den historien er vel kjent.
I 1972 hadde Borge kommune en enestående sjanse til å ta opp det sporet jeg selv medvirket til å legge. På eget initiativ kontaktet jeg Borgarsyssel Museum, for noe måtte gjøres for å restaurere Tomta. Kommunen støttet tiltaket. Samtidig utarbeidet jeg en stor utstilling om Amundsens liv og gjerning. Flere ville være med og utstillingen ble ikke bare en nasjonal, men en internasjonal suksess. Deretter bleknet det på nytt.
Det som forundrer meg, er at Egil Syversen er så dårlig pålest i dette henseendet og om Roald Amundsens liv og gjerning. Han besøkte, om ikke ofte, sitt fødested.
For de som har fulgt med i timen, er det en kjensgjerning at Amundsen er langt mer kjent internasjonalt enn det han ble i Norge. På Fram-museet står det to minnesmerker etter ham – polarskipet Fram, som han førte fra pol til pol – og vi har mye å takke for at Fram står der den står i dag – samt den vesle jakten Gjøa, som han som første fartøy førte gjennom Nordvestpassasjen. Det var som følge av den siste ekspedisjonen at Norge bygde sin selvstendighet, og ikke som følge av Fridthjof Nansen.
Odd F. Lindberg, Torpeberget
Hege (60) kaster inn håndkleet – driftsselskapet er konkurs
Etterkommer av Roald Amundsen: – Det er fortjent at «Tomta» blir holdt i hevd