Gå til sidens hovedinnhold

Vil heve taket på BSU

Artikkelen er over 8 år gammel

Forbrukerombudet mener BSU-ordningen må styrkes, og er bekymret for at stadig flere foreldre stiller som kausjonister.

Mange unge må nemlig grave dypt i både egne og foreldrenes lommer dersom de skal få innpass i et presset boligmarked sentralt i storbyene.
 
– Taket for hvor mye man kan spare innenfor BSU-ordningen bør heves slik at unge får bedre muligheter til å opparbeide seg egenkapital, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Les også: Høgskolen i Østfold har fått 5.318 studenter i høst, 300 flere enn i fjor. Men først neste år øker antall studentboliger – i Halden.

I et presset boligmarked er selv en full BSU-konto ikke nok til å møte bankenes krav til egenkapital. Stadig flere foreldre inngår derfor avtaler om kausjon for sine barn, noe som bekymrer Forbrukerombudet. Slike avtaler har tidligere ført til en rekke tvister i Finansklagenemda.
 
– Det er forståelig at foreldre ønsker å hjelpe barna med å skaffe seg sin første bolig. Men vi frykter at enkelte ikke fullt ut forstår hva en kausjonsavtale innebærer. Derfor er det viktig at bankene gir god og fyldig informasjon om hva kunden forplikter seg til, før slike avtaler inngås, sier Nergård.
 
Bankene har den samme frarådningsplikten ovenfor kausjonister som de har for låntakere.

Les også: Dette bør du vite om kollektiv.
 
Forbrukerombudet er enig i Finanstilsynets retningslinjer om 15 prosent egenkapital, og at lånetakeren må kunne tåle en renteøkning på fem prosentpoeng dersom et boliglån skal innvilges.
 
– Unge med hundre prosent lånefinansiert bolig vil lett komme i en meget utsatt situasjon, dersom man får et fall i boligprisene. Dette ble tydelig da boligprisene falt i Danmark for noen år siden, og mange førstegangskjøpere ble sittende med lån som oversteg verdien av boligen, sier Nergård.
 
Men det er viktig at bankene forsikrer seg om at egenkapitalkravet ikke finansieres med forbrukslån.
 
– Dette vil sette lånetakeren i en dårligere økonomisk situasjon enn dersom boligen hadde blitt fullfinansiert med lån med pant i boligen. Et gjeldsregister vil gjøre det enklere for bankene å foreta en sikker kontroll av kilden til kundens egenkapital, noe vi tidligere har tatt til orde for, sier forbrukerombud Gry Nergård.
 
Forrige uke lanserte Forbrukerombudet og Finans Norge Økonomilappen– en kunnskapstest som har som formål å gi unge bedre kontroll over egen økonomi.
 
– Når man blir 18 år får man nye rettigheter og plikter, blant annet kan man ta opp lån og inngå juridisk bindende avtaler. Overgangen er utfordrende, og feil valg kan gi alvorlige konsekvenser. Med Økonomilappen tar vi nå en del av opplæringsansvaret, sier forbrukerombud Gry Nergård. (ANB)

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.