Dyr kamp om båtplass

Mortenskjæret er den lille idyllen i bakgrunnen med fiskeredskaper, sjøbu og båtplasser. Foran advokat Audun Lillestølen

Mortenskjæret er den lille idyllen i bakgrunnen med fiskeredskaper, sjøbu og båtplasser. Foran advokat Audun Lillestølen Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Ved Papper på Hvaler har det rast en usedvanlig kostbar båtplass-kamp, som har gått helt til topps i rettssystemet.

DEL

Stridens kjerne er en båtplass på Mortenskjæret. Og når saken er behandlet på samtlige nivåer fra Hvaler forliksråd til Høyesteretts kjæremålsutvalg, blir det dyrt for den som taper og blir dømt til å betale alle advokatregningene, på anslagsvis en halv million kroner til sammen.

Mangler atkomst

Nå har kampen endt med at hytteeier Arnfinn Skåland har fått dom på at han har rett til båtplass på skjæret. Men ifølge dommen er det ikke dokumentert at han har noen lovlig atkomst til båtplassen fra eiendommen sin.

– Denne siden av saken regner vi med at ordner seg. I verste fall kan han padle ut på skjæret, sier advokat Audun Lillestølen, som har representert hytteeier Skåland og vunnet saken i alle instanser.

Gammel formulering

I saken er det gamle begrepet «landingsplass» blitt tolket til å være rett til båtplass i dag.

–Begrepet landingsplass har historisk hatt med fiskerivirksomhet å gjøre. Nå kan vi lese ut av dommen at dette i dag kan regnes som rett til båtplass, sier advokat Lillestølen. Han forklarer at landingsplass har vært et vanlig brukt begrep på Hvaler fra gammelt av, og at det kan være flere som sitter med rettigheter uten å være klar over det.

Må betale alt

Underveis har advokatregningene kommet opp i anslagsvis 500.000 kroner på begge sider til sammen. Grunneier Torhild Margareth Watvedt Oppegaard er dømt til å betale rubbel og bit – i tillegg til at hun må gi Skåland båtplass på Mortenskjæret.

– Denne saken har for det første en økonomisk side. Det er stor forskjell på verdien av en eiendom med og uten båtplass. Det andre er at tilgangen til en perle som Mortenskjæret har en verdi som ikke kan måles i kroner og øre, sier advokat Lillestølen. Han legger til at grunneier har valgt å anke alle avgjørelser – og at hytteeier i dette tilfellet bare måtte følge opp for ikke å miste retten sin.

Skal ekstremt mye til

Noe av nerven i saken har vært om en gammel tinglyst rettighet nødvendigvis står seg i dag.

– Det er et signal fra dommen at det skal ekstremt mye til for at en tinglyst rettighet faller bort. I vår sak er ikke rettigheten blitt brukt på flere tiår, men det er ikke nok til at den faller bort, sier Lillestølen.

Grunneieren har argumentert med at hytteeierens rettigheter har falt bort på grunn av passivitet samt hevd på at det ikke er noen rettighet.

– Men hevd forutsetter at grunneieren er i god tro. I denne saken er hytteeierens rettighet på skjæret tinglyst, og det må forventes at en grunneier vet om en tinglyst rettighet, sier Lillestølen. Iflølge dommen vil en passiv hytte- eier normalt ikke miste noen rettighet.

- Unødvendig

Grunneier Torhild Margareth Watvedt Oppegaard  regner med at advokatutgiftene i båtplass-saken er oppe i en halv million kroner.

Hun mener motparten på en helt unødvendig måte har satt i gang en strid.

– For meg handler denne saken om prinsipper. Hytteeier Skåland gjorde først krav på sjøbua på Mortenskjæret, men tapte saken. Etterpå gikk han på meg og krevde båtplass, sier Oppegaard Watvedt. Hun følte det var nødvendig å sette ned foten, men hadde ikke i sine villeste fantasier trodd at en gammel rett til «landingsplass» ga rett til båtplass i dag.

Nå har hun tapt og er på toppen av det hele dømt til å betale advokatutgiftene for begge parter.

– Denne saken har kostet mer enn den har smakt, men nå må vi bare gjøre det beste ut av situasjonen.

–At Skåland hadde en rettighet som ikke er brukt på nesten 100 år, og som i dag gjør at han har krav på båtplass, er noe jeg aldri hadde drømt om, sier Watvedt Oppegaard.

Hun forstår heller ikke hvorfor Skåland er så opptatt av en båtplass på skjæret. –Han har en stor, komplett brygge et annet sted på områd et, sier hun.

– For min klient handler denne saken om at hundre år gamle rettigheter ikke bare skal kunne frarøves dem, svarer Lillestølen på vegne av hytte- eieren.

Artikkeltags