Derfor blir næringsbyggene like

Firkantede kasser uten vinduer: Disse bildene viser ulike næringsbygg i distriktet. Fra Dikeveien, Rolvsøy, Råbekker, Løenfeltet på Selbak og Mineberget. Ulike fasader og farger, men likevel kasseform i ulike varianter. alle foto: john johansen

Firkantede kasser uten vinduer: Disse bildene viser ulike næringsbygg i distriktet. Fra Dikeveien, Rolvsøy, Råbekker, Løenfeltet på Selbak og Mineberget. Ulike fasader og farger, men likevel kasseform i ulike varianter. alle foto: john johansen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Utformingen av næringsbygg styres i stor grad av den funksjonen de skal fylle. Dette sier plan og bygningssjef i Fredrikstad- Lasse Henriksen.

DEL

Etter at Høyre-politikeren Glenn Melby rettet søkelyset på arkitekturen på næringsbygg i Råde, har debatten rast på nettet.

På f-b.no har over 7000 lest Melbys utspill om blant annet det nye Kiwi-bygget ved E 6.

Les saken her: – Arkitekten var ikke heldig

Fredrikstad har langt flere næringsbygg enn Råde og flere er estetisk sett omdiskuterte.

De er kasseformede, mangler vinduer og følger overhodet ikke lokal byggeskikk.

Bygnings- og reguleringssjef Lasse Henriksen i Fredrikstad kommune har en del svar på hvorfor næringsbygg blir som de blir: – Bygningsloven sier blant annet at det er viktig med funksjonelle gode bygg som står i forhold til formålet med bygget, forklarer Henriksen.

– Det vil si at byggets funksjon påvirker utforming.

– Det er ikke tilfeldig at mange næringsbygg er uten vinduer. Det henger sammen med kravet til ventilasjon og jevn temperatur i et bygg. Vindusløse bygg gir også større innvendige veggflater til varer.

Hensyn til økonomi

– Hensynet til funksjon, kapasitet, belysning og sikkerhet i bygget bidrar til å prege utformingen.

Henriksen sier også at det er et press på at et næringsbygg skal kunne oppføres på en økonomisk og rasjonell måte.

– I tillegg kommer merkevarehensyn. En kjede og en merkevare har en utforming og profilering som bidrar til å identifisere bygget og denne ønsker de å bruke over alt. Det gir utfordringer for arkitektur og estetikk.

Overarkitekt i Fredrikstad kommune - Ole Bernt Kvisgaard - påpeker at næringsbyggene blomstrer i områder utenfor sentrumskjernen. Da blir man mer en del av den arkitekturen som er der fra før, enn man ville gjort i sentrum, eller i et boligområde.

– Øra er et industriområde og Dikeveien et handelsområde. Det preger arkitekturen .Vi kan ikke bygge saltakhus over alt, men må ha en arkitektur tilpasset funksjon og omgivelser.

Moderne næringsbygg er et uttrykk for vår velstandsutvikling og ofte svært påkostet.

– Vi må ikke glemme det positive i den store næringsetableringen som disse byggene representerer for verdiskapning og sysselsetting.

– Men kan ikke kommunen stille krav til utformingen?
– Jo, det gjøres da også i veldig stor grad. I samarbeid med ansvarlig utbygger og arkitekt endrer vi på mye. De nye næringsbyggene i eksempelvis Dikeveien er mer gjennomarbeidet enn de gamle.

– Der er det gjort mye positivt med å åpne Evjebekken, forbedre fasadene osv. Vi trykker da også på for å forbedre utomhusmilsjøet rundt byggene. Her er det veldig mye å hente, avslutter Henriksen og Kvisgaard.

Hva synes du om næringsbyggene i kommunen? Verre enn andre steder eller helt på det jevne?

Artikkeltags