Fotfolkets egen historie

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Dokumentar 189 sider Vadisholm forlag

DEL

Østfold er kanskje industrifylket fremfor noe her i landet. Men museene våre og litteraturen har i stor grad vært opptatt av landbrukets historie. Arbeidsfolks daglige kamp for føden på teglverk, i sagbruk og stenhuggerindustri ble lenge viet liten oppmerksomhet.
I boken "Sliteræne" får vi en bred presentasjon av selve grunnfjellet i Østfold-industrien, de tusener av arbeidere som slet seg ut i fabrikkene fra tidlig på 1800-tallet til langt ut i århundret etter.
Forfatter, historiker Svein Olav Hansen fra Halden, har gjort en grundig jobb og fått frem mangfoldet i fylkets tidlige industrihistorie.
Ikke minst har han lykkes med å beskrive overgangen fra husmanns- og småbrukertilværelsen til industriepoken, det store hamskiftet i samfunnsomveltningene på 1800-tallet og første del av det 20. århundre.
Sjelden har vi blitt minnet om at et bilde kan si mer enn tusen ord. "Sliteræne" har et fabelaktig billedmateriale. Igjen går en stor takk til avdøde Truls Nygaard som var med å bygge opp Østfold billedarkiv. Sammen med Kjell Bertheau Johannessen reiste han på kryss og tvers i fylket og avfotograferte bilder fra gamle album.
I dag sitter fylkets innbyggere på et skattkammer som viser tidskoloritt og ikke minst strevet og kampen som var hverdagen for den store majoriteten av befolkningen. Vi ser arbeiderne på Hafslunds sulfitfabrik i 1895 i et kort avbrekk fra slitet.
Klesstil og sosial status hos lensefolket på Glennetangen står i sterk kontrast til skogeierne i Tune som er avbildet noen sider senere. Anleggs-slusker og vandrende koner, stenhuggere og torgkoner får behørig plass blant "Sliteræne".
Bildene står til en klar sekser. De er så gode at jeg hadde jeg forventet at de fikk en bredere omtale også i teksten. Bilder og tekst lever side ved side, de kunne vært knyttet bedre sammen. Ved å bruke bildene mer aktivt kunne forfatteren også kommet enda nærmere "sliteræne", og teksten ville fått mer liv.
Ikke misforstå. Jeg er imponert over Svein Olav Hansens historiske gjennomgang. Han har gjort solid research og trekker trådene i industrihistorien på en stødig måte.
Men jeg synes ikke vi kommer skikkelig under huden på arbeidsfolket, teksten er skrevet med en viss distanse. Hansen har valgt faghistorikerens tilnærming, ikke prosaistens. Jeg leste Karstens Alnæs' siste bind i europahistorien og Hansens "Sliteræne" parallelt, og kontrasten var åpenbar.
Som historieberetning er det imidlertid lite å sette fingeren på. Og teksten er ispedd sitater fra intervjuer med arbeidsfolk, fra en tid som det er vanskelig å fatte ikke ligger lenger borte.
Søren Wiese, en av de store pionerene i Fredrikstads industriutbygging, krevde at de ansatte hadde full oppmerksomhet om arbeidet. En av hans regler var "Ingen hilsning i arbeidet". Ved Kiærs bruk skulle arbeiderne ikke gå med hatt eller frakk. Kontrastene til dagens arbeidsforhold er slående.
Rundt år 1900 var det også vanlig å arbeide 80-100 timer i uken. Etter konfirmasjonen ble det å komme i jobb for de aller fleste, og mange begynte enda tidligere. Et århundre tidligere, på tidlig 1800-tall, var det knapt noen industribedrifter i fylket.
I Nedre Glomma-regionen fantes kun et ståltrådtrekkeri under Hafslund og en fabrikk for tilvirkning av småspiker i Fredrikstad. Utbyggingen på 1800-tallet var enorm. I 1910 hadde over 64 0000 østfoldin-ger, 43 prosent av befolknin-gen, sitt daglige brød fra fabrikker, håndverk- og småindustri, som det står i boken. Det var på tide at det brede lag av datidens østfoldinger fikk sin egen bok.
"Sliteræne" fortjener å havne under mange juletrær i år.

Artikkeltags