Gå til sidens hovedinnhold

Bodahl-Johansen: Hva vil Dagsavisen med Demokraten?

Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er ikke vanskelig å konstatere at den lokale profilen og de lokale sakene forsvinner i Dagsavisens egne saker, skriver Gunnar Bodahl-Johansen i kronikken som ble nektet publisert i Dagsavisen Demokraten. Her kan du lese den delen av innlegget som omhandler pressestøtten.

For abonnenter

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Dagsavisen kjøpte Demokraten, fulgte vel 2,5 millioner kroner i pressestøtte fra skattebetalerne med på kjøpet. Det er produksjonstilskudd til driften av en lokalavis. Men så langt er det ingen lokalavis Dagsavisen leverer til sine abonnenter. Tvert imot synes det som man forsøker å selge Dagsavisen med noen få lokale saker, ikke Demokraten med et tillegg av nasjonalt og internasjonalt stoff. Ingen kan holde Dagsavisen Demokraten hvis man skal være orientert om det som skjer i Fredrikstad. Det er riktignok en smule bedre på nett enn i papiravisen, men de lokale sakene er journalistiske enkeltsaker, avisen har ingen løpende dekning av det som skjer i lokalmiljøet, for eksempel i politikk og forvaltning.

Når avisen ikke hadde ett ord eller ett bilde fra årets 17.mai-feiring i Fredrikstad-distriktet i papiravisen 18. mai, er det ikke bare en dårlig stoffprioritering, men en arroganse over for både leserne og nasjonen, som markerte undertegnelsen av Grunnloven. Ingen skal diktere hva avisen skal skrive, men av respekt for sin samfunnsrolle, sine lesere og det norske demokratiet, er det saker og begivenheter som må dekkes journalistisk. Denne forpliktelsen burde alle som jobber i og redigerer en lokalavis, være innforstått med.

For meg har det vært viktig å bidra til å opprettholde to lokalaviser i Fredrikstad. Opprinnelig var hensikten med pressestøtten nettopp å opprettholde flest mulig aviser med ulike politiske standpunkter, og idealet var minst to aviser på hvert utgiversted. Å motta støtte fra staten som pressen skulle overvåke kritisk, var ingen enkel beslutning for pressen. Derfor krevde beslutningen en presseideologisk begrunnelse som kunne forankres i pressens organisasjoner. Norsk presse godtok pressestøtten fordi det var viktig å bevare mangfoldet i pressen – mangfoldet i det politiske uttrykket, i eierforholdene, i typer aviser.

Pressestøttens opprinnelige begrunnelse er nok svekket, men det står likevel fast at Demokraten – og nå Dagsavisen Demokraten – får pressestøtte som lokalavis. Det forplikter. Jeg går hver utgivelsesdag nøye gjennom avisen, og selv om førstesiden også har lokale oppslagssaker, er det ikke vanskelig å konstatere at den lokale profilen og de lokale sakene forsvinner i Dagsavisens egne saker. Jeg sier absolutt ikke at dette er dårlige saker. Jeg snakker med folk som mener at det er mye interessant stoff i Dagsavisen-Demokraten, men skribentene og kommentatorene springer ut av miljøet rundt Dagsavisen uten en lokal profil. Et eksempel er markedsføringen av Arne Strand, tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, og tidligere journalist i Arbeiderbladet og sjefredaktør i Dagsavisen. Gjennom helsides egenannonser der Arne Strand markedsføres, styrkes i hvert fall ikke den lokale profilen. Det er Dagsavisen og ikke Demokraten som markedsføres.

Les også

Kommentar: Lavt under presse-taket i Demokraten

Les også

Hevder seg sensurert – sluttet som spaltist i Demokraten

Demokraten-redaktøren svarer: Storm i en kaffekopp 

Kommentarer til denne saken