– Fordelen er jo at vi har den utsikten, sier Bjørnhild Fjeld, og viser fram et panorama som strekker seg fra boligblokkene på Etterstad til granskogen øverst i Holmenkollen.

Hun er redaktør for magasinet Hageguiden og bloggen Spirea.no, og besøker stadig andres prakthager. Selv bor hun høyt over hovedstaden i en fjellskrent på Høyenhall, og har gjort sitt beste for å skape grønt liv ut av en tomt nesten uten jord.

– Jeg pleier å si at det er tre fordeler ved å ha hage i en skråning: Det er fin utsikt, god drenering og ingen plass til trampoline, smiler Fjeld.

En ekstra utfordring med hennes hage er at den i stor grad består av stein.

– Det var i utgangspunktet få steder man kunne plante noe som helst, sier hun.

Noe av det første hun og ektemannen Tore gjorde da de tok over hagen, var derfor å lage to store opphøyde bed av gamle jernbanesviller.

– I en skråning vil du ikke få jorda til å ligge. Trikset er å lage terrassebed. Her var det knapt jord i det hele tatt – nå har vi fått plantet både et hjertetre og en japansk lønn, forteller hun, og viser fram en del av hagen hvor det skrå grunnfjellet nå har fått tre bed med både trær, busker og stauder.

Bygger bed selv

Med store, opphøyde bed kan du dyrke det meste selv om hagen er bratt, men du får samtidig litt ekstra jobb med å sørge for nok vann og jord.

– Det går med ganske mye jord, så det blir dyrt hvis man kjøper alt i sekker. Et triks er å putte alt mulig annet i bunnen først for å fylle opp: Først stein for drenering, deretter en duk og så kvist, kvast, løv og lignende, forteller hun.

Hun og mannen bygger det aller meste selv av gjenbruksmaterialer. Fjeld mener det enkleste og billigste er å bygge terrassebed i tre, men det er også mulig å mure eller støpe dem.

Hun anbefaler også å lage et vanningssystem.

– Fordi det er begrenset med jordvolum, må man vanne oftere enn i en vanlig hage, sier hun.

Litt ekstra beskyttelse mot uttørking får du også ved å plassere en råtten trestokk i bunnen, den holder på vann.

Stauder krever innsats

En annen mulighet hvis du har lite jord, er å plante i krukker.

– Krukker er veldig in for tiden. Ulempen er igjen at det krever mer vanning, forklarer Fjeld.

Hvis du vil beholde skråningen din som den er, finnes det også mange valgmuligheter.

– Har du en skråning med lite jord, kan du legge ut sedummatter, de klarer seg under tørre forhold, sier hun.

Sedum er det latinske navnet på planteslekten som på norsk heter bergknapp. Plantene er små og lagrer vann i de tykke bladene, noe som gjør dem ekstra hardføre.

Stauder er et populært valg i skråninger, og også Fjeld har vakre stauder i sin hage. Men hun minner om at et staudebed krever litt innsats.

– Stauder er populært, men det blir fort mye ugress. Et typisk spørsmål folk kommer med, er hva de skal gjøre med skråningen fra hagen og ned mot veien. Da pleier jeg å anbefale busker: Det gir lite ugress og lite arbeid, sier hun.

Hun foreslår spirea, buskmure eller svartsurbær som hardføre busker som også har pene blomster.

Bruker fellesarealene

Fjeld minner også om at trapper er avgjørende når man har en skrå hage. Hvis deler av hagen er lite tilgjengelig, vil den heller ikke bli brukt.

– Trapper kan også være et dekorativt element, du kan for eksempel lage en trapp i stein, forteller hun.

På nedsiden av Fjelds hus var det tidligere et ingenmannsland bak et gjerde. Også her har paret etablert en trapp, i tillegg til dyrkekasser laget av gjenbruksmaterialer. Her har de dyrket både jordbær og poteter.

– Man kan ikke ha høydeskrekk hvis man skal gå her, sier hun, og viser fram de ennå brune vårbedene.

Ikke bare har ekteparet Fjeld fått utnyttet sin egen hage best mulig, hagegleden har også spredt seg lang utover tomtegrensa.

– Vi har tatt oss til rette på deler av fellesarealene der det før bare var kratt og ugress. Det er mye hyggeligere for alle hvis det ser pent ut. Og på nederste del av naboens tomt har han latt oss lage kjøkkenhage – der var det tidligere helt gjengrodd, forteller hun.

Skråning til besvær

Gartner og fagansvarlig i Det norske hageselskap, Marianne E. Utengen, forteller at skråningen er mange hageeieres hodebry.

– Folk vil ha noe som ser fint ut, men tenker ikke helt over hva som skal til for å oppnå det. Du må bestemme deg for om du vil ha en skråning som krever minst mulig arbeid, eller om du tvert imot vil utnytte skråningen mest mulig, sier hun.

Hun påpeker at det finnes nesten like mange varianter av skråninger som det er hager.

– Skråningen kan ha god eller dårlig jord, være vendt mot sola eller vekk fra den, og den kan være veldig bratt eller forholdsvis slak. Solforhold og jord må ligge til grunn for de valgene du tar, sier hun.

En annen viktig faktor er om skråningen er noe du skal nyte synet av når du sitter på terrassen, eller om den er vendt ut mot veien.

– Hvis skråningen er vendt mot deg, vil du gjerne ha noe som ser pent ut. Da kan man velge teppedannende stauder, for eksempel rosestorkenebb, sibirmuregull og vårkjærminne. Eller stauder som etter hvert blir store tuer, slik som bispelue, bladlilje eller alunrot. Og løkblomster gir glede om våren, tipser hun.

– Du kan også bygge opp skråningen i små terrasser, som Babylons hengende hager. Har du en sørvendt skråning, er det et fantastisk utgangspunkt for dyrking av mat, sier hun.

Klatreplanter på bakken

Har du en skråning som dekker et større område, tipser Utengen om at det går an å la klatreplanter vokse seg oppover skråningen.

– Min favoritt er klatrehortensia, det er en nydelig plante. Eføy og villvin kan brukes på samme måte. Du planter dem nederst i bakken, og så vokser de seg oppover. De første årene må du luke, men så fort bakken er dekket, klarer skråningen seg mer eller mindre selv, sier hun.

Et valg som krever lite innsats så fort plantingen er gjort, er vintergrønne busker som småbiota og barlindsorten «Farmen».

– De har den fordelen at de tåler å klippes. I noen skråninger kan plantene få hard medfart om vinteren ved at det er der all snøen dumpes, påpeker hun.

Til slutt minner hun om at hvis skråningen blir bratt nok, kan du trenge en duk for å hindre at jorda renner bort.

Tips for bratte hager

Bjørnhild Fjeld har oppsummert sine tips for bratte hager:

  • Bygg opphøyde bed. Det er overraskende enkelt å forankre et bed i grunnfjellet. Skaff deg en stor slagdrill og et egnet bor, så er det bare å lage hull og sette ned stolpesko som du bruker som utgangspunktet for byggverket.
  • Skap miljøer med store krukker eller blomsterkasser på terrassen og ved inngangspartiet, da får du plass til flere blomster. Salat dyrker vi også i krukker.
  • Lag steinbed med planter som trives der det er skrint.
  • Sørg for å lage trapper og gangstier slik at både du og gjestene kommer seg trygt opp og ned mellom de ulike nivåene. Du bør kunne gå i tresko til alle deler av hagen.
  • Ta gjerne i bruk fellesområder dersom du har liten plass og naboene ikke bryr seg.
  • Installer automatisk vanningsanlegg eller bruk selvvanningspotter hvis du pleier å reise på ferie om sommeren. Det tørker fortere ut i bed med kort vei ned til grunnfjellet. Det er også smart med utekran på begge sider av huset.

(Kilde: Magasinet Hageguiden)