Steke, kraftige menn bar plank i 70 år (1850 – 1930), byen fikk sin «plankeadel» og på Stortorget ble det reist en flott statue av «Plankebæreren». Gjennom 90 år (ca. 1890 – 1980) ble det bygget båter og skip av verkstedarbeiderne. Ved gangbrua på Kråkerøy ble det reist et stort og flott monument over dette. Og stenhoggerne fikk etter 70 år (1875 – 1945) sitt monument plassert bak administrasjonshuset.

Da mente jeg det var på tide å få laget et monument av teglverksarbeideren som hadde trillet sten på byens mange teglestensbedrifter i ca. 320 år (ca. 1660 – 1980). Jeg kontaktet kunstneren Birte Marie Løveid, som fikk alle underlag, bilder osv., men hun hadde da stor tilgang på andre oppdrag og sendte meg en e-post var det var å lese:

«For å orke den jobben må du være 100 prosent tent hele veien. Da nytter det ikke med et «nesten prosjekt». Hun ga meg også en orientering om andre alternativer. I juni 2013 fikk jeg kontakt med kunstneren Svein Tore Kleppan. Han hadde tidligere laget monumenter av «Hjallis», som står utenfor Vikingskipet, «Arbeiderkvinnen» i Hamar, Hilmar Vise, Odvar Nordli og Hilmar Alexandersen. Dertil det store fire meter høye monumentet av «Peer Gynt på bukken» skåret ut i tre, som står utenfor Rondablikk Høgfjellshotell. Alle nødvendige bilag ble sendt ham.

Besøkte ham flere ganger i Sør-Fron. Deretter tre-fire ganger i hans nye atelier på Hamar. Etter en tid kom han hit med en «skisse» (modell) på en statue.

Fredrikstad Historielag tro støttende til, og det ble laget en fin åtte siders trykksak på størrelse A5 med historie om teglverkene samt fine bilder av byens flotte teglstenshus. I Fredriksstad Blad var det å lese: «Han fortjener også sin sokkel».

Over 40 personer kom hit til servering og for å se på utkastet. Det var fra tidligere fylkesordfører Ole Haabeth og flere eldre teglsteinsarbeidere til Egil «Drillo» Olsen.

Det ble opprettet en konto i DNB. Ordfører Jon-Ivar Nygård bidro med 400.000 kroner og kulturutvalget, ved Camilla Eidsvold, sendte 50.000 kroner til kontoen! Slekt og venner – samt mange andre – kom med over 60.000 kroner.

Jeg fikk også laget en trillebår med jernhjul etter originalmål.

MEN så trakk Historielaget seg ut fra det videre arbeidet. Etter fem år og mange hundre timer var jeg sliten og følte meg ensom. Dog, en rekke personer kontaktet meg og mente prosjektet burde arbeides videre med. Det var for eksempel Svein G. Eliassen, Klaus Hagerup, Lars Ole Klavestad, Jon Michelet og Einar Seljevold. Flere innlegg i avisen mente det samme. Jeg kontaktet også noen av disse «skriveføre» som ønsket å føre arbeidet videre.

Følgende komité utnevnte seg selv den 22. oktober 2016: Leder Lino E. Lubiano, sekretær Morten Hagen og økonomiansvarlig Rolf Stordal.

Alt materiell, brosjyrer, permer med korrespondanse osv. ble overtatt av dette «styret». De opprettet deretter konto 1080.36.04474 i Sparebank 1 og overførte fra DNB alle innkomne beløp til denne kontoen!

Flere har deretter sendt bidrag til arbeidet med monumentet, blant annet overførte jeg den 10.01.2020, for Svein Skahjem, 3.000 kroner til kontoen.

Jeg har forsøkt å holde kontakten med dette «styret; responsen har vært mangelfull. Rolf Stordal fortalte meg imidlertid høsten 2018 at de skulle ha et styremøte om få dager!

Den 1. september 2020 sendte jeg likelydende brev til alle i «styret». Det var med håp om å motta en orientering om arbeidet, samt en oversikt på bankkontoen. Per dato intet svar!

Den 27. februar hadde imidlertid Arne Børresen i Demokraten et stort oppslag med tittelen: «Teglverksmonumentet ligger ennå i skuffen». Her kommer det frem av intervjuet med Lino E. Lubiano at arbeidet var hindret av covid-19 og at en i styret var mye ute og reiste samt en annen hadde vært noe syk!

Men på spørsmål fra Børresen om tiden tidligere, helt fra 2016, måtte det jo vært anledning til å få gjort noe! Lederen kunne også for fortelle at det var ca. 485.000 kroner på kontoen.

Jeg har følgende tre spørsmål til ham:

1. Hvorfor har dere ikke svart på mitt brev av 1. september 2020?

2. Hvor er det blitt av ca. 30.000 kroner?

3. Har disse pengene gått til telefonregninger og «styrehonorarer»?

Det er mange av bidragsyterne som ønsker klare og greie svar på disse spørsmål.

Les også

Grunnen til at det skar seg med teglverksmonument

Les også

Ukorrekte påstander om teglverkmonument