Boka er hans journal fra et halvår i løpet av pandemien, fra januar til juli 2021. Petterson skriver så personlig og sterkt, men samtidig så almen-menneskelig, om livet, om vennskap, om sorg, om arbeid på gården der han bor og om det som kan være vondt og vanskelig i et menneskeliv.

Han viser oss sin store kjærlighet til litteratur, det finnes henvisninger til så mye forskjellig litteratur som jeg får lyst til å sjekke ut og lese, en god del som jeg ikke kjenner til fra før.

To av forfatterne Petterson stadig kommer tilbake til er Joan Didion (1934–2021) og Natalia Ginzburg (1916-1991).

Joan Didion er regnet som en av de store etterkrigsforfatterne i USA, og hennes bok fra 2005, «De magiske tankers år», er en bok man ikke glemmer når man først har lest den. En bok om sorg og tap, kjærlighet, barn og minner fra livet som det var.

Natalia Ginzburgs erindringsroman «Familieleksikon» ble utgitt første gang i Italia i 1963, men kom på norsk først i 2021. Det er en roman som inneholder dypt alvor og vill humor, om minner og familiebånd, i skyggen av fascismen som vokser frem i Moussolinis Italia. Ginzburgs roman er levende, varm og humoristisk på tross av hennes barske livserfaringer.

Bøkene til Per Petterson, Joan Didion og Natalia Ginzburg byr alle på gripende livsreiser og gir leseopplevelser man er takknemlig for å få oppleve!