Gå til sidens hovedinnhold

Bibliotektipset: Boka jeg aldri glemmer

Artikkelen er over 1 år gammel

Noen bøker leses fort og glemmes like fort. Men enkelte glemmer man aldri. Slik var det med «Lasso rundt fru Luna»

Bibliotektipset

Fredrikstad bibliotek kommer med et godt tips til den leseglade – det kan være bøker du kanskje ikke engang visste fantes.

Slik var det med «Lasso rundt fru Luna» av Agnar Mykle som første gang ble utgitt i 1954.

Da jeg leste den var jeg 23, og boka traff meg i hjertet og magen og hodet på en gang. Fortellingen om Ask Burlefot er sår, mørk og morsom og hadde, i hvert fall for meg, en så høy gjenkjennelsesfaktor at den preget meg i årevis.

Boka kom i ny utgave i 2012, og jeg har tenkt en stund på å lese den igjen. Men da jeg i sommer bestemte meg for å møte unge Burlefot på nytt, var det med blandede følelser. Ville historien treffe bibliotekaren på 47 like sterkt som studenten på 23?

Uroen viste seg å være helt ubegrunnet, for dette ER virkelig stor litteratur, og Mykle står stødig som en bauta i norsk litteraturhistorie. Jeg fant nye dybder og vakker poesi og fortsatt glitrende presise skildringer av det såkalt «norske».

Karl Ove Knausgård har omtalt Mykle som et viktig forbilde, bøkene deres har store likhetstrekk, og «Min kamp» har som kjent skapt en del kontrovers. Men stormen rundt Knausgård blir ingenting i forhold til det Mykle gjennomgikk da «Sangen om den røde rubin» (som er oppfølgeren til «Lasso…») ble anmeldt for pornografi. Det hele endte med frifinnelse, men han ble aldri den samme igjen. De to bøkene skulle bli en trilogi, men den tredje romanen kom aldri. I dag virker rettssaken mot Mykle latterlig, men på 1950-tallet var erotiske skildringer i litteraturen ikke noe man tok lett på.

I sommer har du faktisk tid til å lese en roman på femhundreognoen sider! Lån denne for første gang nå, eller les den om igjen, som meg. Jeg angrer definitivt ikke på repetisjonen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.