Nytt år og nye muligheter.
Min vane tro har jeg lest en anselig mengde krim også i 2022.
Mitt nyttårsforsett er å lese mindre av denne genren og kaste meg over de store klassikerne, men før jeg går løs på «På sporet av den tapte tid» har jeg tre krimfavoritter fra 2022 å dele:
1. «Cassandra-saken» av vårt produktive bysbarn, Jan-Erik Fjell:
Etter at forfatteren nesten tok livet av Anton Brekke i «Ringmannen» er den gode Brekke heldigvis tilbake, litt sliten, men klar for en ny sak. Som vanlig er plottet snedig bygget opp og persongalleriet mangfoldig. Den ble lest i et strekk og jeg er allerede klar for nummer 10 i serien.
Hvis du leser dette, Fjell, skriv så fort du klarer!
2. «Edderkoppen» av Lars Kepler:
Seriens helt, Joona Linna er tilbake i bok ni, og som Anton Brekke er også den barske Joona lett frynsete, men klar for sitt mest groteske mysterium noensinne.
Plottet har forgreninger til kirkegårder, mentalsykehus og en topphemmelig bunker, der den forrykende slutten utspiller seg.
Her må en advarsel være på sin plass: Denne boken er ikke for sarte sjeler.
3. «Beinrester» av Johan Theorin:
Vi skal til Sverige igjen, denne gangen til vakre Öland.
Johan Theorins helt, Gerlof Davidsson, nå med rullator og bosted på eldrehjem, kan ikke dy seg for å blande seg i politiets arbeid. Saken har forgreninger til både 1920- og 1950-tallet og spiller direkte inn i en hendelse i Gerlofs ungdom.
Jeg krysser fingrene for at den gamle ringreven lever til neste bok og tar med seg rullatoren sin inn i en ny sak.
Da får jeg heller bryte nyttårsforsettet mitt.