Bevegelser disiplinerer sine tilhengere

Av

Hva har indremisjonen Bethel og partiorganisasjonen Arbeiderpartiet til felles?

DEL

SpaltistDette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det kom ikke overraskende at Henning Aall valgte å tre ut av Miljøpartiets bystyregruppe. I forrige periode var han gruppeleder, og han var nesten en opposisjon alene. Særlig i varslersaken. I hvilken grad det falt innenfor MDGs rammer, lurte nok mange på. Men Aall opptrådte svært modig. Han sto imot angrepene og angriperne. Han ble uriktig klubbet da han gikk til frontalangrep på kommunens hemmelighold. Men han gikk videre. Det du ikke dør av, kommer du styrket ut av. Når han nå har trådt ut av MDGs gruppe, har han gjenvunnet sin frihet.

Jeg har i over 30 år stilt journalister dette spørsmålet: Hvorfor er du journalist? Studentene «mine» har jeg spurt om det samme. Ikke alle kan gi et klart svar på spørsmålet. Noen blir overrumplet, noen vet ikke hva de skal svare, andre famler. Da må jeg hjelpe dem med et retorisk spørsmål: Du vil vel bli journalist fordi du vil gjøre verden til et bedre sted å være? Journalister må gjerne skrive solskinnshistorier så lenge de ikke glemmer samfunnsoppdraget: På vegne av borgerne, holde «makta» ansvarlig for deres handlinger. Det er sånn man gjør verden bedre.

Vi kan bytte ut ordet journalist med politiker. Hvorfor er du politiker? Svaret må nødvendigvis være det samme: For å gjøre verden bedre! Politikeren er en ombudsperson for borgerne, som tilfeldigvis også er velgere og skattebetalere. Men jeg velger ordet «borger», fordi vi borgere tilhører en opphøyd klasse. Vi eier demokratiet, vi finansierer demokratiet og vi bestemmer hvem som skal styre kommunen. Derfor kan vi rette et krav til politikerne om at de skal være våre ombudspersoner.

Henning Aall oppfatter seg selv som et ombud for borgerne. Han har måttet tåle en trøkk. Men er du trygg på samfunnsoppdraget ditt, har du en solid plattform å stå på. Han kom inn i Fredrikstad-politikken fra sidelinjen. Livserfaringen har han fra andre områder. Derfor hadde han ingen politisk prestisje å forsvare. Da han sto på barrikadene i varslersaken, spurte jeg ham en gang om hans politiske opptreden ble godtatt i hans eget parti. Da fikk jeg til svar at det å kjempe for rettferdighet er god miljøpolitikk.

Som en skjebnens ironi, kom Henning Aalls uttreden av MDGs gruppe som en følge av Erik Skauens politiske spill. Ved ikke å gi Henning Aall de samme opplysningene om arealplanen som de andre i MDGs gruppe fikk, opptrådte MGDs gruppeleder helt uakseptabelt. I det aktuelle dokumentet innrømmer kommunedirektøren at arealplanen kan vedtas uten at tomten til Fredrikstad Marineservice berøres på det nåværende tidspunktet. Selv hevder Henning Aall at gruppeleder Erik Skauen holdt ham utenfor for å hindre at Aall skulle bruke innholdet i dokumentet til å overtale de to andre i MDGs gruppe til å stemme mot Arbeiderpartiets forslag. Det er i tilfelle en bekreftelse på det politiske spillet som har foregått i denne saken.

Så langt i denne perioden har Henning Aall ikke vært like synlig som i forrige periode, fordi han har måttet stille bak i køen. Når han nå trer ut av det politiske fangenskapet i MDG, kan han igjen ta opp rollen som en aktiv ombudsperson. Da uten hensyn til et parti som har bundet seg til Arbeiderpartiet, en flertallskonstellasjon Henning Aall åpenbart ikke trivdes i.

Jeg vokste opp på Bethel – i Fredrikstad Indremisjon. Men indremisjon var mer en bevegelse enn en forening. Gjennom (enkel) forkynnelse fikk vi høre hva som var rett og galt. Holdt vi oss innenfor de vedtatte normene, var vi godtatt. Alle bevegelser har en egen dynamikk. De er veldig disiplinerende overfor sine medlemmer og tilhengere, fordi det er noen få sterke ledere som bestemmer alt.

Slik er det også i arbeiderbevegelsen. Fredrikstad Arbeiderparti er ikke bare en politisk forening, men en del av en større bevegelse. En gang var Fredrikstad Arbeiderpartis representantskap et politisk verksted. Mange ganger et irriterende maktorgan som styrte byen. Samfunnet er imidlertid i konstant endring. Nå hører jeg det hviskes i utkantene. Når det holder på å glippe, strammes grepet. Da smeller pisken. Det lammer den politiske debatten. Når makten knyttes sammen hos de få, kan imidlertid bevegelsen forvitre. Da står vi igjen med maktmenneskene, mens politikken ligger i grøftekanten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags