Bendik, kunstregistrering og kunsthallen

Vignettfoto

Vignettfoto

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Kommentar

Torill Stokkan

Kulturkonsulent og forfatter

Det er mange år siden jeg fikk oppgaven med å lete opp Bendik Riis' malerier og tegninger til en utstilling på Galleri F15.

Av den grunn visste jeg hvor mange av Bendik's flotte malerier befant seg. I kunstverden som andre steder, når det gjelder det private (her private hjem), gjelder taushetsplikten.

Men mange av maleriene jeg fant var også i Fredrikstad kommunes eie. Og da gjelder ikke taushetsplikten lenger.

Det var den gang, som nå, ikke lett å spore opp hvor Bendiks arbeider befant seg.

Men etter intens leting ble noen av disse kunstskattene funnet på kontorer, andre på lager, noen på skolevegger. Jeg forundret meg allerede da over hvorfor det ikke fantes et ordentlig arkiv eller et system som viste hvor kommunale kunstskatter hang eller befant seg. Det har nå gått nær 20 år, og ennå har ikke kommunen et helhetlig arkiv.

Underlig. Men tilbake til Bendik. Eller nei, aller først til Hydrogenfabrikken. For en liten måned siden var jeg på omvisning i Hydrogenfabrikken og i Kunsthallen.

– Kunsthallen er bare praktfull, tenkte jeg. Et stort åpent tomt rom som kan fylles! Tenkte jeg. Og fikk en idé.

Jeg hadde nylig foreslått for venninner med et lidenskapelig forhold til å fotografere (både profesjonelle og amatører), at vi kanskje kunne ha en utstilling sammen? Ja! Ble det rungende svaret fra dem alle. Og da tenkte jeg, under omvisningen, at: Kunsthallen måtte jo være et ypperlig sted for en sådan anledning. Og som tenkt så gjort, en mail ble sendt til Hydrogenfabrikken. Det må da tillegges: Etter å ha vært innom en hjemmeside som ikke ga meg annet enn gamle nyheter, hvor en mailadresse for en slik forespørsel ikke var å finne. Svarene jeg fikk etter hvert, kan sammenfattes slik: Vi kunne få lov til å leie stedet som «bryllup», det vil si en helg til den nette sum av kr 25.000.-

Men vi kunne også leie hallen til en utstilling – og da kanskje ikke betale i det hele tatt (!?), om og hvis jeg kunne sende inn fotoeksempler og en tekst om hva vi kunstnerisk ville med denne utstillingen.

Jeg sendte inn billedmateriale fra både proffe og amatører, og en tekst om hva vi ønsket med fotoutstillingen.

Å sette dette inn i en kunstnerisk kontekst var ikke helt hva vi hadde i fokus. Mitt svar holdt selvfølgelig ikke. Kunstnerisk sett.

Men – om vi ville leie Kunsthallen allikevel, så var vi velkommen til det, da som «bryllup» – og vi måtte, for all del, ikke nevne at vår utstillingen hadde noen med «Kunsthallen» å gjøre.

Neste dag leser jeg i avisen at Hydrogenfabrikken og Kunsthallen sliter. Forrige uke leste jeg at den er «nedlagt».

Jeg håper jeg er såpass bevandret kunst- og kulturverden, at jeg vet og skjønner at når man skal bygge opp et galleri eller – som dette, en Kunsthall, skal man velge sine utstillere med omhu, etter en bakenforliggende kunstnerisk tanke. Jeg vet at jeg tok en sjanse da jeg spurte, (men som sagt, utstillingen vår ville være en fargerik samling av både proffe og amatører).

Da er mitt spørsmål: Hvis de bak Kunsthallen ville fremstå som proffe og bygge seg opp rundt sin kunstneriske agenda, da burde kanskje også resten ha stått i stil? Som proffe hjemmesider for eksempel?

Men nå slipper jo jeg å tenke på det og de på oss. Vi glade fotografer skal nok finne andre vegger å samles om. Eller?

Kanskje dette åpner for at vi kan leie hallen til en lavere pris enn et bryllup, og til og med få lov til å annonsere til venner og bekjente at fotoutstillingen vår vil finne sted i den praktfulle «Kunsthallen» i Hydrogenfabrikken? Det er fortsatt en drøm for 15 fotografer.

Så tilbake til Bendik Riis og hans malerier i kommunens eie. For det er faktisk en del.

Disse skattene fra hans hånd trenger et fast galleri. Hva om Kunsthallen (i alle fall deler av den- eller om det er mulig å finne en løsning som har rom for både noe fast og noe «vandrende») kunne romme denne samlingen? Være et «Bendiks hus», hvilket han fortjener å få i denne byen som «satte han på dør».

Eller kanskje finnes det andre vegger for ham også?

Og sånn helt til slutt, håper jeg at de som nå, for n'te gang, forsøker å registrere og samle kommunenes kunst, etter hvert kan fortelle oss hvor mange Bendik-skatter kommunen faktisk har. Jeg har sett mange av dem; de flotte store maleriene som sto på kalde gulv på et lager på Isegran (som nå er båtbyggeri?), alle tegningene som hang (henger?) på Cicignon skole (som tegningen som viser Fredrikstadbrua og dens utvidelsesmuligheter med «hengende galleri» over elva), det flotte maleriet av Grieg, Bendik i badebuksa (som hang bak døra på et kontor i Hanco-bygget), og det svært betagende maleriet av Kirkeparken (som hang på et kontor på Lykkeberg). Jeg vet de er der. På en eller annen vegg.