Behold Fredrikstad bibliotek som bibliotek

–  Stort, monumentalt og sentralt i byen ble Fredrikstad bibliotek bygget for fremtiden, skriver Anne-Spohie Hygen. Både bygningen og parken er fredet.

– Stort, monumentalt og sentralt i byen ble Fredrikstad bibliotek bygget for fremtiden, skriver Anne-Spohie Hygen. Både bygningen og parken er fredet. Foto:

Av

– Gode arkitekter klarer å kombinere gammelt og nytt uten å kompromittere det gamle, skriver tidligere fylkeskonservator Anne-Sophie Hygen og går sterkt inn for å fortsette å bruke dagens karakteristiske og monumentale bygning som bibliotek.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredrikstad for snart 100 år siden: I denne fremdeles forholdsvis lille og for det meste nøysomme norske byen med sin ganske korte men svært omskiftelige historie, ble det reist et palass viet bøker: Fredrikstad fikk et stort, nytt bibliotek.

Dette biblioteket er det nå noen som vil erstatte med noe nytt, noe «mer moderne». Enkelte påpeker at bygningen ikke oppfyller biblioteklovens krav, andre at den er gammeldags og tung i drift, andre igjen at den ikke er bygget for fremtiden. Biblioteket ble faktisk bygget ikke bare som et manifest i samtiden, men nettopp for fremtiden: Stort, monumentalt, sentralt i byen. Byen skulle ikke bare vokse i omfang, i antall innbyggere og arbeidsplasser eller i velstand for de få, men i kultur og utdannelse for folket, for de mange. Dette skulle bli en viktig del av fremtidens Fredrikstad som vi stadig nyter godt av.

I 1921, altså i år for 99 år siden, ble det i Fredrikstad utlyst en arkitektkonkurranse. I konkurranseprogrammet het det blant annet:

«Bygningen der er tenkt som et minde om 100-årsjubileuxnet i 1914 og Fredrikstads 350-årsjubileum i 1917 maa i sin opbygning gis en karakteristisk og monumental karakter».

Er dette er slags sykdom i det rike Norge? Er vi blitt altfor rike?

Fredrikstad bibliotek ble reist i årene 1922–24 og tatt i bruk i 1926. Og den fikk virkelig en slik både «karakteristisk og monumental karakter» som programmet forutsatte. I bygningen kombineres elementer som til sammen nesten gir assosiasjoner til et palass, et slott, eller til en borg fra middelalderen. Og det i lille Fredrikstad, for snart 100 år siden! Og det for folket, ikke for overklassen!

Fredrikstad bibliotek og den omkringliggende biblioteksparken ble fredet av Riksantikvaren 18. desember 1992. Begrunnelsene for fredningen var både arkitektoniske og kulturhistoriske, og den kulturhistoriske verdien ble knyttet til funksjonen som folkebibliotek.

Kulturminner er per definisjon minner om kultur som var. De kom til på et annen sted i tiden, på samme måte som vi selv gjorde. Likevel tilhører ikke det vi nå kaller kulturminner den tiden de oppsto i. De er våre samtidige, de tilhører oss og vår egen tid. Fredrikstad by er under en så kraftig omvandling at selv for en innflytter med over 40 år i denne byen, begynner den å bli utfordrende å kjenne seg igjen i. Nettopp under slike forvandlinger trenger vi de gamle fysiske fastpunktene som er med oss inn i vår egen tid og fremtid.

Selvsagt er det ikke tale om å utslette biblioteket, det vil vel ingen. Det er funksjonen noen vil til livs. Man vil bygge nytt – nytt og moderne. Er dette er slags sykdom i det rike Norge? Er vi blitt altfor rike? I Oslo tømmes monumentalbygg som Nasjonalgalleriet, Munch-museet og Deichmanske bibliotek for sine tidligere funksjoner, i Fredrikstad ønskes av noen det samme for vårt hovedbibliotek, man liksom tørster etter å bygge «nytt og moderne».

Og det uten å ha noe som helst i nærheten av en plan for bruken av de gamle bygningene. I FB 2. januar blir ny leder for kultur- og miljøutvalget, Erik Skauen fra MDG, spurt om hva dagens bibliotek skal brukes til, dersom bystyret skulle bestemme seg for å bygge nytt. Han svarer temmelig nøyaktig det samme som andre har svart før ham: «Det får vi komme tilbake til. Bygningene skal tas godt vare på og brukes. Kunstgalleri er nevnt, men det får vi se på.»

«Det får vi se på», sier også han. Bygge først og tenke etterpå, slik som i Oslo? Er det smart? Hva med å tenke først? For eksempel på hvor mange kunstgallerier det egentlig er plass til eller behov for i en by som Fredrikstad, og hva det ville koste å konvertere biblioteket til slik ny bruk? Eller langt mer konstruktivt, tenke på hvordan man kan tilpasse og eventuelt utvide dagens bibliotek for å møte nye ønsker og behov? Har MDG-politikeren dessuten tenkt over ressurssløsingen og miljøproblemet ved å bygge nytt fremfor å bøte på det vi allerede har?

Selvsagt er det en utfordring at biblioteket er fredet både utvendig og innvendig, og at også parken er fredet. Mitt råd er: Ta kontakt med Kulturminnevernet regionalt og sentralt, be om å møtes. Ta med tegninger, problematikk og behov. Diskuter muligheter og begrensninger for utvidelse av anlegget, som et ønsket alternativ til nedleggelse av den funksjonen det ble bygget for å fylle. Gode arkitekter klarer å kombinere gammelt og nytt uten å kompromittere det gamle. Det blir billigere, det er miljøbesparende, det er godt kulturminnevern og det er god fremtidspolitikk. De greide det på forbilledlige måter med for eksempel Louvre i Paris, British Museum i London og Nasjonalmuseet i København. Det er ingen grunn til at vi ikke skal greie det i Fredrikstad også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken